Untitled

Min hemmelige kjærlighet - har voktet over den i rundt tre år nå.
Jeg fant henne på nettet - med bilde i farger - og du verden så innbydende hun var der hun ble fremstilt i en ettermiddagssol som streifet mellom fjellene på en nordnorsk flyplass.

Etter diverse nettmøter og telefoner ble vi enige om flytting til Trøndelag. En regnværsdag tidlig på våren møtte jeg henne i Namsskogan og geleidet henne den siste biten til hennes nye hjem på Frosta.

Etter hjemkomsten ble hun avkledd reisehabitten og beundret i all sin nakne prakt - og du verden - kjærligheten bruste i årene. Hun hadde jo så fine linjer - lita og smekker - gul i kroppen og en skarp rød farge på snuten. Kunne ligne på ei smekker ei fra Østen, men jeg vet at selv om hun er av amerikansk opprinnelse, så er hun gjort i Norge.

Etter å ha gransket kroppen ganske så nærgående fra alle vinkler ble hun behørig plassert i garasjen. Hennes opprinnelige navn er Z- MAX og hun har personnummer LN-YJE, men jeg kaller henne rett og slett for det hun egentlig er for meg: Min elskerinne!

Og det vil jeg anbefale alle andre - skaff dere en elskerinne å ha i garasjen...

Når lysten kommer over meg, - så går jeg bare inn i garasjen, stryker henne lett over hennes gule kropp, kanskje fjerner en flue eller to fra den røde snuten hennes. Vi blir nok et godt team, hun og jeg.

Men selv om hun tidligere har forlystet andre menn, så er hun for meg ennå som en jomfru å regne. Jeg har hatt henne her i tre år nå, og bare kjent på hvordan spenningen vokser i meg for hver dag. Men dette året skal hun bestiges. Det lover jeg.

Av og til, når det er godt vær, tar jeg henne med ut i haven. Hun kan være så vill av seg at jeg må binde et tau rundt hekken på henne og tjore henne fast. Gjerne til et plommetre. Hun får da gjerne en skvett med noe sterkt flytende. Rene elskovseleksiren det.
Og om jeg da bruker hendene og fingrene på henne, - snurrer litt forsiktig rundt på det hun har foran, så - treffer det at hun tenner på alle plugger! Men etter litt spytting og harking så roer hun seg som oftest, og maler da gjerne som en katt. Og om jeg erter henne med litt mer flytende føde, - da både rykker og drar hun i tauet.

Det er som om hun vil fortelle meg at jeg bør løsne henne fra plommetreet, bestige henne og at hun da vil ta meg med mot de store høydene. Og tro meg, - jeg er sikker på at hun kan. Men er ennå usikker på mine egne evner. Tror jeg må tørrtrene litt til, så får vi se etter hvert når vi er rede for den store himmelfarten.

I alle fall så finner jeg mye sjelefred i min omgang med henne. Pleier å brette et pledd over snuta hennes når jeg igjen leier henne inn i garasjen.

Det var bare en sky som truet på denne solskinnshimmelen - piloten er ennå ikke erfaren nok, og har ennå ikke de kvalifikasjonene som kreves for å tilfredsstille en slik krevende dame. Elskerinna opplevde gang på gang at jeg forlot henne i garasjen og stevnet mot Snåsa for deretter å returnere svært så lett til sinns og med brede smil om munnen.
Hennes mistanke om at jeg fikk min tilfredsstillelse med en annen gnog nok mer og mer på henne, for tilslutt insisterte hun på å bli tauet til Snåsa hun også. Og slik ble det. En argumenterer som kjent ikke alt for mye med elskerinner om en skal få maks valuta for pengene.

Og der oppe i Snåsa måtte jo sannheten komme for en dag. Hun hadde rett i sine antagelser - jeg forlystet meg med en annen. Hun var riktignok noe større og kraftigere, hadde doble attributter og var rød og hvil i kroppen. Navnet hennes var Twin Stratus og personnummer LN-YPO.

Etter at det første raseriet hadde gitt seg la hun merke til at den damen som oftest krevde to stykker til å betjene henne - i alle fall de gangene hennes herre besteg henne. En annen mann entret hennes bakre posisjon i tillegg. Ja ja - tenkte hun vel - det er vel ikke så farlig da - to stykker - dummeste jeg har sett! Typisk rødtopp! Tung og svær med masse dingeldangel rundt om på kroppen. Har ikke lyst til å bli kjent med henne. Ingenting å bli sjalu på.

Men etter en stund hvor de to fikk pratet ordentlig sammen, kom det til en slags høflig stillstand i krigen mellom dem.

Men en dag skjedde det hun aller mest fryktet - jeg tok med meg den rød-hvite på tur helt alene - det fryktelige har hendt - tankene hennes svirret rundt: Skal han bytte henne bort? - skal han velge henne før meg?
Og det utrykket han hadde etter at han kom tilbake var ikke vanskelig å tolke - mannen hadde fått en lenge etterlengtet utløsning!! Det var visst nesten 4 års oppdemmet forventning som fikk sin forløsning nå. Hmmmm - hvordan skal dette ende?

Tiden gikk - men etter en måned uten å få klappet og kjælt med henne, skulle jeg tilbringe et par dager sammen med min kjære. Jeg hadde i mellomtiden ordnet med alle tillatelser og papirer som gjorde at en mer intim kontakt nå var legalisert.

En onsdag var avsatt til å prøvekjøre drivverket hennes, samt at jeg hadde planlagt en del svermeturer att og frem på stripa i Snåsa. Elskerinna med sitt haleutstyr har noen nykker ved slike turer som jeg bare må venne meg til. Så selv om jeg har hatt mange timer tidligere med slik tilvenning, ville jeg fortsette til jeg følte at tiden var riktig til det store eventyret.

Men skjebnen ville det annerledes - Værgudene i Snåsa er veldig lunefulle. Ved en bestemt vindretning kommer det plutselige vindrosser som er virkelig kraftige og brå. Og slik var det denne dagen. Innimellom var det helt vindstille med en vindpølse så slapp som en ...., bare for å oppleve at tre sekunder etterpå står den rett ut. Ikke bare vindpølsa, men småskogen ligger også vannrett. Så det er virkelige krefter ute og går her.
Og dette skjer så uforutsett og hurtig at modellflygerne som var her for trening hadde store problemer, og de hadde kontakter med moder jord som jeg håper at jeg aldri opplever eller ser med et mikrofly.

Så all flyging var innstilt og flere konsentrerte seg om modellbygging i stedet.

Og da hendte det - mens vi satt med kaffe og hadde en hyggelig prat med modellbyggerne kom det en vindrosse som i løpet av ett sekund oppnådde en styrke som til da ikke var opplevd før på dagen.

Jeg snudde meg og tittet mot elskerinna mi som sto parkert litt ute på plassen. Hun rugget vilt med vingene som om hun ville si at om ikke jeg var mann til å føre henne mot de store høyder, så skulle hun ordne opp selv!

Jeg kom meg opp av stolen i rekordfart og spurtet mot henne etter en imponerende tigersprang - men nå var nok viljen større enn hva kroppen rakk å følge med på. For underveis mot min utålmodige kjære, så snublet jeg og falt så lang jeg var på bakken - og ble liggende. Jeg hadde ikke muligheter til å røre meg, til det var smertene for store.

Men mens jeg lå der og tygde gress, så jeg at min kjære gjorde et byks i lufta - så ned på hjulene igjen - før hun gjorde enda to slike byks. Men da fikk modellflygerne tatt nakketak på henne og holdt henne nede. Og dette var det verste synet jeg har hatt i mitt modne liv - å ligge der hjelpeløs og se at min kjære var ute på sin jomfrutur - uten meg. Jeg kommer aldri til å glemme det synet.

Så moralen må bli - om en kan snakke om moral i slike tilfeller - at en skal tjore sin elskerinne godt, i hvert fall om du har henne i Snåsa. Ellers kan en oppleve at hun prøver seg som flyfille på stripa på egen hånd. Alternativet er jo å holde henne innendørs da, enten i hangar eller i garasje.

Vil bare nevne tilslutt at elskerinnens eier ikke skadet noe vitalt. Han fikk bare lyskestrekk som en slags straff og påminnelse om at en skal ikke lefle med flere elskerinner samtidig!

Knut A.