| Levanger Mikroflyklubb |
|---|
Annenhvert år arrangeres
en stor flymesse i Friedrichshafen i Tyskland.
Tore Grøneng, Per Arne Skjørholm, Thor Thorsen, Ulf Erik Thorsen, Even Kne og Tor Arnulf Hemb fra Levanger Mikroflyklubb bestemte seg for å dra nedover.
Vi reiste med rutefly ned til Zürich i Sveits og leide bil der.
Terminalbygningen i Zurich.
Siden vi reiste nedover med forskjellige fly, måtte de første måtte vente på flyplassen.
Her sitter gjengen og venter på sistemann. Noen øl korter ventetiden.
Vi hadde leid en 7 seters Ford Galaxy. Hotell var betilt i Uhldingen Muhlhofen et par mil fra Friedrichshafen.
Fra venstre Tore Grøneng, Even Kne, Ulf Erik Thorsen, Per Arne Skjørholm og Thor Thorsen.
Tor Arnulf var sjåfør og Per Arne navigatør. På tyske motorveier med fri fart gikk det raskt unna. Og etter en liten feilkjøring fant vi fram til hotellet.
Hotel Kreuz. Et trivelig familiedrevet hotell.
Her traff vi mange andre norske mikroflygere og småflygere som var ute i samme ærend som oss.
Sultne karer som venter på maten.
Etter en bedre middag var det på tide å gå til køys. Det ville bli en lang dag i morgen.
Frokost på hotellet.
Odd Tore Ohnstad med sin Smart. Det var han som hadde bestilt hotellrom og sørget for at mange av oss ble samlet.
Odd Tore Ohnstad hadde kjørt nedover med sin lille toseters Smart. Det er forresten en biltype det går mange av i Tyskland. Vi så også en større fireseters utgave som vi raskt døpte "Kjempesmart"
Vi kjørte inn til Friedrichshafen og messeområdet. trafikken var stor, så det gikk stort sett i en saktegående kø. Med tysk presisisjon og grundighet ble vi anvist parkeringsplass og kunne kjøpe oss todagers billetter.
Vi traff tre trøndere som hadde flydd nedover i en Piper Cherokee.
Jan Sandvik, Kjartan Følke og Mariann Flasnes hadde flydd eget fly nedover.
Messen Aero 2005 var enormt stor. En rakk ikke å se alt på en dag. Det var ni store haller med mikrofly, seilfly, helikoptere, autogiroer, triker, paraglidere samt alt av deler utstyr etc for fly. I tillegg var det store utendørs områder de de litt større flyene var.
Det kommer stadig flere fly i komposittmaterialer. Her brukes mye karbonfiber for å holde vekten nede. Det blir stadig flere lavvingede fly. Når det gjelder motorer er det Rotax 912 som er mest utbredet med Jabiru som nummer to. Fortsatt finnes det mange fly med totaksmotorer, men firetakterne er i flertall i toseters fly.
Det blir også mer og mer skjermer i stedet for de tradisjonelle instrumentene. Elegant, men kostbart.
Litt av innholdet i hall B2
Litt mer av hall B2. Totalt var det 9 store haller.
Det var også mange seilfly. Imponerende vingespenn og imponerende glidetall.
Det var anledning til å prøvesitte flere av flyene. Og det måtte vi selvfølgelig gjøre. Her en "clipped wing" utgave av Sting Sport
Det var faktisk bra beinplass, selv for en på 190 cm. En ser på dashbordet at flyet består av mye karbonfiber.
Det var utrolig mye lekkert å se, men desverre var mange av flyene for tunge for det norske regelverket.
Corveus Corone var en italiensk maskin med en helt utrolig finish. Men så benyttet de også enhver anledning til å pusse og polere flyet. Det ble levert med Jabiru motor. Firesylindret som mikro og sekssylindret som VLA.
Kremfargede skinnseter og en elegant åpning av canopy og dashbord ga assosiasjoner til Ferrari og andre fullblods italienere.
MCR 01 sto på tre digitale vekter for å vise at flyet ikke har problemer med å holde vekta. Den lå under 250 kg.
Men her ser en et annet problem med de raske og glatte mikroflyene. For å klare kravet til steilehastighet må vingene forsynes med meget store flaps. Da blir det lett lite plass igjen til balanseror. Det kan medføre at rorautoriteten ved hastigheter ned mot steilefart blir liten.
Fascination med innfellbart understell. Meget elegant, men akk så tung...
En kraftig midtmontert stikke i aluminium.
Brasilianske SeaMax var et interessant bekjentskap. Her kan en lande både på land og sjø.
Ellers var det mange fly på flottører. Her en Ikarus på Full Lotus flottører. De hadde satt opp et lite basseng for å vise at flyet faktisk fløt.
Czeck Floats viste flere modeller. Her en Zenair CH701 på flottører. Disse flottørene er bygd i aluminium og veier 38 kg pr stk. Med de gode STOL egenskapene til dette flyet, kan dette være en interessant løsning for mindre fjellvann.
Zenair CH701 fantes i mange utgaver på messen. Både som original og som utallige "kopier" og variasjoner over det originale tema. Disse variasjonene heter Savannah, Bingo, G1, Yuma, med flere. Her sitter Tor A. Hemb i en original CH701. De nye "bobledørene" gjør cockpit betydelig bredere. Godt for oss som er bredskuldrede.
Her i en fransk variasjon kalt G1. Den hadde vinger som raskt kunne foldes langs kroppen.
Med vingene foldet går flyet inn i en vanlig garasje. Desverre er også dette flyet litt for tungt.
Jabiru stilte ut både to og fireseters utgaver. Et elegant, men lite fly. Litt for trangt for oss storvokste.
Det var også andre Australske fly der, her representert ved en fargerik Wild Thing.
Sky Arrow var også representert, men kun med en 650 kg VLA utgave. De håpet på regelendringer slik at mikroflyene deres kan godkjennes. Som kjent er de litt for tunge. Men dashbordet på en Sky Arrow er iallefall imponerende. Minner litt om en F16.
Her en Eurostar. Denne flytypen går det mange av i Finland og Sverige.
Tsjekkiske ATEC viste fram tre forskjellige modeller i sin stand. Her den nye enseters 212 Solo. Med Rotax 582 motor klarte den vektkravene.
Cockpit i ATEC 212 Solo. Mye karbonfiber. Inneholder det en trenger av instrumenter.
De viste også fram siste utgave av sin Zephyr 2000. Flyet hadde en rekke nye finesser.
Elegant cockpit med dashbord i edeltre. Skinnseter ga et propert inntrykk.
Tore Grøneng har et slikt fly i bestilling. Han benyttet anledningen til å studere detaljene inngående. Flyet hans blir klart for henting i løpet av mai. Ulf Erik og Tore skal fly nedover og hente flyet.
ATEC har også en utgave helt i kompositt, 321 Faeta. Men de kan ikke garantere at den vil komme under 275 kg i tomvekt.
Tore Grøneng, Per Arne Skjørholm, Thor Thorsen, Ulf Erik Thorsen, Even Kne og Tor Arnulf Hemb fra Levanger Mikroflyklubb bestemte seg for å dra nedover.
Vi reiste med rutefly ned til Zürich i Sveits og leide bil der.
Terminalbygningen i Zurich.
Siden vi reiste nedover med forskjellige fly, måtte de første måtte vente på flyplassen.
Her sitter gjengen og venter på sistemann. Noen øl korter ventetiden.
Vi hadde leid en 7 seters Ford Galaxy. Hotell var betilt i Uhldingen Muhlhofen et par mil fra Friedrichshafen.
Fra venstre Tore Grøneng, Even Kne, Ulf Erik Thorsen, Per Arne Skjørholm og Thor Thorsen.
Tor Arnulf var sjåfør og Per Arne navigatør. På tyske motorveier med fri fart gikk det raskt unna. Og etter en liten feilkjøring fant vi fram til hotellet.
Hotel Kreuz. Et trivelig familiedrevet hotell.
Her traff vi mange andre norske mikroflygere og småflygere som var ute i samme ærend som oss.
Sultne karer som venter på maten.
Etter en bedre middag var det på tide å gå til køys. Det ville bli en lang dag i morgen.
Frokost på hotellet.
Odd Tore Ohnstad med sin Smart. Det var han som hadde bestilt hotellrom og sørget for at mange av oss ble samlet.
Odd Tore Ohnstad hadde kjørt nedover med sin lille toseters Smart. Det er forresten en biltype det går mange av i Tyskland. Vi så også en større fireseters utgave som vi raskt døpte "Kjempesmart"
Vi kjørte inn til Friedrichshafen og messeområdet. trafikken var stor, så det gikk stort sett i en saktegående kø. Med tysk presisisjon og grundighet ble vi anvist parkeringsplass og kunne kjøpe oss todagers billetter.
Vi traff tre trøndere som hadde flydd nedover i en Piper Cherokee.
Jan Sandvik, Kjartan Følke og Mariann Flasnes hadde flydd eget fly nedover.
Messen Aero 2005 var enormt stor. En rakk ikke å se alt på en dag. Det var ni store haller med mikrofly, seilfly, helikoptere, autogiroer, triker, paraglidere samt alt av deler utstyr etc for fly. I tillegg var det store utendørs områder de de litt større flyene var.
Det kommer stadig flere fly i komposittmaterialer. Her brukes mye karbonfiber for å holde vekten nede. Det blir stadig flere lavvingede fly. Når det gjelder motorer er det Rotax 912 som er mest utbredet med Jabiru som nummer to. Fortsatt finnes det mange fly med totaksmotorer, men firetakterne er i flertall i toseters fly.
Det blir også mer og mer skjermer i stedet for de tradisjonelle instrumentene. Elegant, men kostbart.
Litt av innholdet i hall B2
Litt mer av hall B2. Totalt var det 9 store haller.
Det var også mange seilfly. Imponerende vingespenn og imponerende glidetall.
Det var anledning til å prøvesitte flere av flyene. Og det måtte vi selvfølgelig gjøre. Her en "clipped wing" utgave av Sting Sport
Det var faktisk bra beinplass, selv for en på 190 cm. En ser på dashbordet at flyet består av mye karbonfiber.
Det var utrolig mye lekkert å se, men desverre var mange av flyene for tunge for det norske regelverket.
Corveus Corone var en italiensk maskin med en helt utrolig finish. Men så benyttet de også enhver anledning til å pusse og polere flyet. Det ble levert med Jabiru motor. Firesylindret som mikro og sekssylindret som VLA.
Kremfargede skinnseter og en elegant åpning av canopy og dashbord ga assosiasjoner til Ferrari og andre fullblods italienere.
MCR 01 sto på tre digitale vekter for å vise at flyet ikke har problemer med å holde vekta. Den lå under 250 kg.
Men her ser en et annet problem med de raske og glatte mikroflyene. For å klare kravet til steilehastighet må vingene forsynes med meget store flaps. Da blir det lett lite plass igjen til balanseror. Det kan medføre at rorautoriteten ved hastigheter ned mot steilefart blir liten.
Fascination med innfellbart understell. Meget elegant, men akk så tung...
En kraftig midtmontert stikke i aluminium.
Brasilianske SeaMax var et interessant bekjentskap. Her kan en lande både på land og sjø.
Ellers var det mange fly på flottører. Her en Ikarus på Full Lotus flottører. De hadde satt opp et lite basseng for å vise at flyet faktisk fløt.
Czeck Floats viste flere modeller. Her en Zenair CH701 på flottører. Disse flottørene er bygd i aluminium og veier 38 kg pr stk. Med de gode STOL egenskapene til dette flyet, kan dette være en interessant løsning for mindre fjellvann.
Zenair CH701 fantes i mange utgaver på messen. Både som original og som utallige "kopier" og variasjoner over det originale tema. Disse variasjonene heter Savannah, Bingo, G1, Yuma, med flere. Her sitter Tor A. Hemb i en original CH701. De nye "bobledørene" gjør cockpit betydelig bredere. Godt for oss som er bredskuldrede.
Her i en fransk variasjon kalt G1. Den hadde vinger som raskt kunne foldes langs kroppen.
Med vingene foldet går flyet inn i en vanlig garasje. Desverre er også dette flyet litt for tungt.
Jabiru stilte ut både to og fireseters utgaver. Et elegant, men lite fly. Litt for trangt for oss storvokste.
Det var også andre Australske fly der, her representert ved en fargerik Wild Thing.
Sky Arrow var også representert, men kun med en 650 kg VLA utgave. De håpet på regelendringer slik at mikroflyene deres kan godkjennes. Som kjent er de litt for tunge. Men dashbordet på en Sky Arrow er iallefall imponerende. Minner litt om en F16.
Her en Eurostar. Denne flytypen går det mange av i Finland og Sverige.
Tsjekkiske ATEC viste fram tre forskjellige modeller i sin stand. Her den nye enseters 212 Solo. Med Rotax 582 motor klarte den vektkravene.
Cockpit i ATEC 212 Solo. Mye karbonfiber. Inneholder det en trenger av instrumenter.
De viste også fram siste utgave av sin Zephyr 2000. Flyet hadde en rekke nye finesser.
Elegant cockpit med dashbord i edeltre. Skinnseter ga et propert inntrykk.
Tore Grøneng har et slikt fly i bestilling. Han benyttet anledningen til å studere detaljene inngående. Flyet hans blir klart for henting i løpet av mai. Ulf Erik og Tore skal fly nedover og hente flyet.
ATEC har også en utgave helt i kompositt, 321 Faeta. Men de kan ikke garantere at den vil komme under 275 kg i tomvekt.
| Side 1 | Side
2 |