| Levanger Mikroflyklubb |
|---|
Vi traff også Jerker Berg på messen. Han var nede for å se på siste nytt innen triker. Det var en stor overvekt med treakse fly, men det fantes da en og annen trike.
Air Creation ga trikeflygerne vann i munnen. Denne måtte selvfølgelig prøvesittes. Det ser ut som om Tore Grøneng og Roger Holm trenger et lite kurs i hvordan bøylen skal holdes. Den skal helst være foran fremste piloten...
Det var også noen snertne buggyer. Med en paraglidervinge over denne er man klart for det meste. Den hadde registreringsskilt for å kunne kjøres på vei. Sikkert fin hvis køen blir for tett.
Mikrohelikoptere fantes det flere av. Her en enseters med Rotax 582 motor. Alle helikopterene var italienske, da det visstnok er kun der der er tillatt for øyeblikket. Men alle leverandørene mente at de ville bli godkjent over hele EU om et par år.
Toseters utgavene brukte stort sett Rotax 914 Turbo med 115 hk.
Enkel adkomst til motoren.
Her prøvesitter Tore Grøneng et Italiensk helikopter med gassturbin. Prisen for dette var 120 000 Euro som byggesett.
Gassturbinen vekte vår nysgjerrighet. Den var på 120 hk og veide under 70 kg. Dette kan bli framtidens motor i mikrofly.
Et firma presenterte en Messerschmitt 109 replika. Dette var en toseter som de satset på å få godkjent som mikrofly. Bygget i aluminium.
Det var også endel pussige farkoster slik som denne todekkeren med fire propeller og en underlig motorkonstruksjon.
Det var på tide med en pause. Ute var det flere telt der det ble servert mat og drikke. Øl er en selvfølge i Tyskland.
Solen skinte fra skyfri himmel, så det var godt å ta en rast.
Det var minst like mange fly utstilt utendørs. Det var her de store flyene var. Men for en mikroflyger ver businessjets og vanlige småfly av mindre interesse.
En original Messerschmitt 109 var utstilt. Dette var et nyrestaurert eksemplar. Disse finnes det ikke mange igjen av, særlig ikke i flybar stand.
Den holdt en oppvisning på lørdagen. Lyden av en Daimler omvendt V12 må bare høres!
I bakgrunnen sees en enorm hangar.
Zeppelinerhangaren hadde de høyeste portene jeg hittil har sett. Hangaren var så stor at det hadde sikkert gått fint å fly rundturer med mikrofly der inne.
Det var to luftskip inne i hangaren. Dette hadde plass til tretten passasjerer og et mannskap på to. Det andre var litt mindre.
Flere fly holdt halsbrekkende oppvisninger. Dette var et fly med pilot.
Dette store modellflyet imponerte virkelig.
Her henger flyet etter propellen. Det senket seg sakte ned mot rullebanen for deretter akselerere raskt oppover igjen. Vekt/ ytelse forholdet var tydeligvis bra.
Deretter var det på tide å fortsette runden i utstillingshallene. Utrolig hvor klokken blir 6 og messen stenger.
Om kvelden hadde Odd Tore arrangert felles middag for alle norske mikroflygere.
Middagen var i Zeppelinerhuset som lå ved marinaen i Fredrichshafen.
Først var det oppstilling for gruppefoto. I midten sees statuen av Graf Zeppelin. Restauranten var i huset i bakgrunnen.
Odd Tore hadde funnet fram til et skikkelig gourmetsted. Andebrystet smakte fortreffelig.
Det gikk stort sett i flyprat rundt bordene.
Jerker Berg kom bortom bordet vårt. Da benyttet trikeflygeren Even Kne anledningen til å hilse på den virkelige veteranen innen trikeflyging. Det virker som om antallet trikeflygere går nedover, mens det er økning for treaksepiloter. Jerker utgir forøvrig et utmerket blad for trikeflygere.
Vi måtte selvsagt forære Jerker en Caps med Levanger Mikroflyklubbs logo. Her er han sammen med Tore Grøneng.
Etter at restauranten stengte, tok vi taxi tilbake til hotellet. Der fortsatte vi med øl og Jägermeister.
Lystig stemning. Og samtaletemaet er det vel ikke vanskelig å gjette...
Dagen etter var det først felles frokost før vi dro til messen igjen.
Denne dagen konsentrerte vi oss først og fremst om hallene med utstyr, komponenter og salgsboder.
Vi benyttet anledningen til å kjøpe flydresser, samt diverse annet nyttig og unyttig.
Rotax hadde en stort stand der de viste fram alle flymotorene de har i sitt sortiment. Her en gjennomskåret 912S der en kunne studere innmaten.
En produsent viste fram VW motorer ombygd til flybruk.
Flere flyfabrikker har tatt i bruk motoren som står i Smart bilene. Det er en tresylinders turbomotor som yter ca 80 hk.
Odd Tore bør passe på bilen sin, så ingen mikroflyger faller for fristelsen til å "låne" motoren hans.
En flott modell av det japanske jagerflyet Zero. Her kunne en studere spantene og alle detaljer.
Det var ingen problemer å få tiden til å gå denne dagen heller. Resultatet ble to bæreposer fulle med brosjyrer og kataloger. Dette skal studeres nærmere etter hjemkomst.
Etter at messen stengte dro vi tilbake til hotellet og spiste middag. Deretter ble det noen øl sammen med resten av mikroflygerne.
Dagen etter sjekket vi ut. Flyet hjem gikk ikke før 19:30 på kvelden, så vi hadde hele dagen på oss. Vi ble enige om å dra til Zurich og se oss rundt.
Her har vi sjekket ut. Roger Holm ønsket oss god tur hjem.
Vi kjørte tilbake til Sveits i regnvær.
I Zurich fant vi fram til et parkeringshus. Der fant vi noe som vi ikke hadde sett før, egne parkeringsplasser for kvinner!
Offisielt er det av sikkerhetsgrunner. Disse plassene ligger alltid sentralt i godt opplyste deler av parkeringshusene, gjerne nær utgangen.
Men vi menn vet selvsagt at grunnen er en helt annen.
Vi kontrollmålte, og fant at parkeringslommene for kvinner er nesten 25 cm bredere enn de for menn. Legg spesielt merke til polstringen på søylen. Det er visst noe med kvinner og bilkjøring...
Vi ruslet litt rundt i Zurichs gater.
Her foran jernbanestasjonen i Zurich. Under gateplan her var det et stort kjøpesenter med all verdens butikker, serveringssteder etc.
Zurich ligger ved en innsjø, og har brede kanaler og elver.
Ulf Erik og Thor Thorsen kjenner en norsk kvinne som bor i Zurich, May Britt Weber. Både hun og hennes sveitsiske mann arbeider i sikkerhetskontrollen på flyplassen.
Vi hadde avtalt å møte henne på flyplassen etter at hun hadde gått av vakt kl. 14:00.
Vi spiste middag på flyplassen. May Britt Weber sitter som nummer tre fra høyre.
Hun skjønte at vi var flyinteresserte og ga oss en grundig omvisning på flyplassen.
Vi gikk ut på taket av terminalbygningen. Der var det laget et eget område for "planespotters" og andre flyinteresserte. Herfra var det god utsikt til rullebanene.
Det var også flere lekeapparater på taket. Blant annet et som lignet på en av Reodor Felgens konstruksjoner
En interessant konstruksjon. Dette kunne godt ha vært konstruert av Reodor Felgen. Vi ble ikke enige om det var et fly eller en autogiro.
Der hadde de også det dyreste lekeapparatet vi hittil har sett. Et ekte helikopter, med gassturbin og det hele.
Ungene sto i kø for å prøvesitte helikopteret. De to store ungene bakerst i køen ventet utålmodig.
Deretter gikk turen til kontrollsentralen der all adgangskontroll styres.
May Britt Weber og nestkommanderende, Marcel Fischer. På hyllen i bakgrunnen sees en samling av de forskjellige hodeplagg sikkerhetsvaktene har brukt opp gjennom årene.
Sikkerhetsvaktene hadde adgangskort med bokstavkoder for hvilke områder de var klarert for, og hvor store grupper med besøkende de fikk vise rundt. Marcel Fisher hadde et helt alfabet på kortet sitt.
Vi fikk en meget interessant omvisning i kontrollrommet der alle porter, dører etc overvåkes. To vegger var dekket med skjermer. Hver gang en passering ikke gikk som den skulle, gikk en alarm, og bildet fra det aktuelle stedet kom på skjermen foran operatøren. Han kunne da snakke direkte til vedkommende via høytaler. De fleste probleme gjalt bilførere som ikke fikk billettene til å virke når de skulle ut fra ett av de fire parkeringshusene. Totalt var det 6000 parkeringsplasser i parkeringshusene, og samme antall plasser utendørs.
Her har de full kontroll. Det er en like stor vegg med skjermer til høyre. Alt tas opp og lagres i 14 dager. Det hele ble styrt med Sveitsisk presisjon og grundighet. Her var det ikke noe overlatt til tilfeldighetene!
Her et oversikskart over Zurich Lufthavn. Det er over to mil med gjerde rundt flyplassen.
De tre rullebanene danner en skjev A med terminalen i midten. Klikk på bildert for å vise det i stor størrelse.
Vi fikk også bli med på en kjøretur inne på flyplassen. Vi måtte da utstyres med adgangskort. Turen foregikk med en VW transporter.
Her et fly fra South African på nært hold.
Som takk for en utrolig interessant omvisning fikk Marcel Fischer en caps fra Levanger Mikroflyklubb. I bakgrunnen ses bussen vi brukte på rundturen.
Deretter var det bare å løpe for å rekke litt taxfreehandling før flyet hjem gikk.
Dett var en tur som virkelig ga oss mikroflygere faglig påfyll. For de som ikke har vært på Aeromesse i Friedrichshafen, har vi kun ett råd; Dra nedover til neste messe i 2007!
Du treffer da sikkert samme gjengen fra Levanger Mikroflyklubb.
Tor A. Hemb
| Side 1 | Side
2 |