Fascination.
Elegant mikrofly med innfellbart understell. Med redningsfallskjerm
tilfredstiller flyet vektkravene til mikrofly.

Lekker cockpit. Ikke noe for møkkede støvler og
flygedress med oljeflekker.

Bekvemme seter gjør langturene behagelig.
Evolution,
et høyvinget mikrofly fra samme produsent. Dette har også
innfellbart understell.

Flyet har ratt istedet for stikke. Det er ikke så vanlig på
mikro. Det finner en som regel
på større fly.

Skylark fra
Dova
Aircraft. Et Tsjekkisk fly i aluminium, som kan leveres både
som mikrofly eller VLA.. Spesiell åpning av canopy.

Blanding av glasscockpit og tradisjonelle instrumenter. I følge
teksten på instrumentpanelet har flyet to tanker en må
huske på å skifte mellom.

De hadde også utstilt et halvferdig fly der en kunne studere
konstruksjonen.
Atec
stilte med de tre modellene de produserer, Zephyr 2000, 321 Faeta og
den
enseters Solo.

Atec Zephyr 2000 hadde fått endel oppgraderinger.

Her var det glasscockpit for alle pengene. Backupinstrumentene var
ennå ikke montert.

En defrostervifte på toppen av instrumentpanlelet holder
canopyen fri for dugg og rim. Denne mangler på tidligere
modeller. Den lille grå boksen er GPS antennen.

Atec 321 Faeta har vinger helt i kompositt, i motsetning til Zephyr
2000 som har dukkledte vinger.

Her var instrumentpanelet komplett med backupinstrumenter. Elektrisk
flapskontroll med lysdiodeindikering mellom setene. Rett foran det
røde gasshåndtaket er bryterne for vribar propell og
elektrisk trim samt stengekran for bensintilførsel.

Høyderorstrim består av en kraftig modellflyservo. Enkelt
og elegant.
Roland
Aircraft viste fram sin Messerschmitt Me109 kopi i 83% av full
størrelse. Bygget helt i
aluminium.

De har fått til fasongen bra. Med riktig lakkering blir denne
utrolig lik originalen.
X-Air
Hanuman. Komplett byggesett uten motor kostet kun 13.300Euro.
Denne var utstyrt med sidevetilert motor. Thor Thorsen
står her og vurderer kvaliteten på maskineringsarbeidet.
Remos G-3. Helt
i kompositt. Dette flyet er rettet inn mot LSA markedet med maksvekt
på 600 kg. Med tomvekt på 280 kg gir det meget god
lasteevne.

Litt særegen utforming på sidevinduer. Ellers elegant.
Vingene kan foldes inn på 5 minutter.
Eurofox. Et
høyvinget fly med sammenleggbare vinger. Kroppen består av
et stålrørsfagverk kledt med duk. Vingene av aluminium
kledt med duk.

Eurofox er utstyrt med Junkers flaps, også kalt flaperons. Det
vil si at flapsen er montert nedenfor bakkanten av vingen og fungerer
som både balanseror og flaps.

God plass i cockpit. Denne var utstyrt for sleping av seilfly, og hadde
et bakspeil som kan sees over cockpit.

Tradisjonelle analoge instrumenter. Doble stikker og gasshåndtak
i midten. Det røde håndtaket er bremsen. Bortenfor den er
sveiv for innstilling av vribar propell.
Viper
SD-4, et helmetall mikrofly fra Slovenia.

Fargerik cockpit. Legg merke til det gule gasshåndtaket og den
spesielle bremsespaken i midtkonsollen. Elektrisk flapskontroll og
tankvelger mellom setene.
Corvus
Corone, et Ungarsk fly i kompositt. Det finnes både som LSA
(600 kg), Mikro (472,5 kg) og Experimental (750 kg). Som mikro har det
enten 6 syl Jabiru eller Rotax 912S.

Det har spesiell åpning av dashbord for å lette adkomst.
Fk9,
her
i utility utgave med halehjul. Et elegant høyvinget fly i
kompositt. Cockpit er forsterket med et stålbur.

Dette flyet var også forberedt for seilflyslep.

Stilig interiør med blanding av glasscockpit og analoge
insttrumenter.
Savage, en
Tsjekkisk Cub kopi med Rotax 912 og "Alaska Bushwheels", dvs
såpass store ballonghjul at det nesten kunne lande på vann.
De viste videofilmer av flyets evne til å lande på ujevnt
underlag. Jan Lutdal fikk sansen for dette flyets kortbaneegenskaper.

Det fantes også enkle mikrofly som denne Wallaby fra
Fly
Synthesis. Rotax 503 motor.

Fly Synthesis lager også den mer kjente
Storch.
Her sees den karakteristiske tynne halebommen. Den gjør at
flykroppen minner litt om et helikopter.
Pioneer
200 fra Alpi Aviation. Det er bygget helt i tre og trukket med
dacron. Litt nostalgisk materialvalg blant alle karbonmaskinene.
Dyn
Aero hadde sin stand utendørs dette året.

Også her gikk det i glasscockpit.

I det flotte vårværet passet det med en liten
ølpause. Samtidig kunne en utveksle synspunkt om utstillingene.
Eurostar fra
Evektor hadde også utendørs stand. Dette er er lavvinget
fly helt i aluminium. Motor er Rotax 912, 912S eller Jabiru 80hk.
Dynon
glasscockpit går igjen på mange av flyene. Airspeed og
høydemåler som analog backup.
Innendørs igjen forsatte vi å se på nyhetene innen
mikrofly.
WT 9
Dynamic er et elegant mikrofly som produseres av Aerospool i
Slovakia. Her med Dynon glasscocpit. Det er laget i sandwichteknikk
med karbonfiber. Det veier faktisk kun 254 kg i flybar
basisutførelse. Så kan en begynne å legge til alt
ekstrautstyret. Det begynner å gå noen slike i Norge
nå. Det er
Light
Sport Aviation i Sverige som er Skandinavisk forhandler.

Det har en meget rommelig cockpit med bagasjeplass bak setene.

Motoren er Rotax 912 eller 912S. En ser at det er mye karbonfiber. Til
og med Airbox'en som originalt er i aluminium er her i karbonfiber. Her
skal det spares vekt!

WT 9 Dynamic leveres også som byggesett. Da ser den slik ut.

Her er det bare å finne fram limtuben. En får assosiasjoner
til Airfix byggesettene en limte sammen da en var liten.
Wild
Thing, fra tyske
Ulbi. Det er egentlig
kanadiske Murphy Maverick byggesett som de bygger ferdig og utstyrer
med Jabiru motor og selger under eget navn.

Flyet er helt i aluminium. Spartansk cockpit, men det kan vel utstyres
med det meste.

Jabirumotoren er såpass lett at at Maverick som egentlig ikke er
et mikrofly, nå klarer vektkravene. Wild Thing er klassifisert
som mikro.
SC07
Speed Cruiser fra B.O.T aircraft i Liechtenstein. Karbonfiber og
glassfiber. Rotax 912ULS.
Det nærmet seg nå stengetid første dag, og vi hadde
avtalt med Odd-Tore Ohnstad at vi skulle samles til felles middag.
Så det var bare i gi seg i vei.
I morgen skulle vi utforske resten av utstillingshallene.