| Levanger Mikroflyklubb |
|---|
Snåsa - Vest Sahara tur retur
gjennomført av to flygale mennesker.
Side 4
Dag
39 (14.08.2004)
Karlovy Vary – Kolin.
Vi får avgangsklarering fra Karlovy Vary.
Etter en times flyging får vi flyplassen i sikte. Vi rapporterer på engelsk, men ingen svarer. Vi entrer downwind og rapporterer dette, det blir kvittert med to trykk på senderknappen. Vi merker at de omdirigerer annen trafikk for å gi oss prioritet. Både base og finale rapporteringen kvitteres med to trykk på senderknappen, og vi betrakter dette som en landingsklarering. Vi lander og taxer til parkeringsplassen.
Det er stort sett bare russiske og andre øst europeiske fly her. Flyplassbetjeningen har faktisk ikke sett en Piper Cherokee før. De lurer på hvor den er produsert. To stk Antonov AN2 dundrer stadig av gårde med nye puljer med fallskjermhoppere. En ukjent østeuropeisk maskin trekker opp seilfly hele dagen.
Her treffer vi Ulf Erik Thorsen og to representanter for flyfabrikken. Vi har fortsatt ikke kommet fram til selve flyfabrikken. Den ligger enda et stykke østover. Vi får ikke fly med LN-UXE til flyplassen ved fabrikken, Nymbruk. Plassen er ikke åpen for vanlig flytrafikk. Vi blir kjørt dit i bil. Vi overnatter i Podebrady like ved fabrikken, og havner på nattklubb. Mange trivelige folk.
Dag 40 (15.08.2004)
Kolin – Karlovy Vary.
Neste dag reiser vi til fabrikkens flyplass som er en asfaltert flystripe. Her blir flyet til Thorsen montert.
ATEC Zephyren tankes opp etter at vingene er montert.
Det er allerede påført de norske kjennemerkene, LN-YAZ. Jeg får utsjekk på flyet av fabrikkens testpilot. Prøveflygingen gjennomføres i henhold til prøveflygingsrapporten som Ulf Erik har med seg.
Klart for prøveflyging.
Testpiloten flyr LN-YAZ til Kolin hvor vi overtar flyet for å fly det videre til Karlovy Vary. Denne flyturen kom til å bli ganske så mislykket.
Tiden er knapp, det begynner å bli sent på dagen. For å gjøre det enkelt, beslutter vi å fly i formasjon. Mariann starter og vi henger oss på.
To piloter i helt nytt fly.
Men værgudene vil det annerledes. Vi mister raskt LN-UXE av syne, og er overlatt til oss selv i et fremmed land. Ingen problemer, sier Ulf Erik og kommanderer i henhold til GPSen. Han har nemlig kjøpt seg ny GPS med fargekart, som han er meget stolt av. Denne delen av Tsjekkia er paddeflatt, uten utpregede landskapsformasjoner. Og med regn og lav stratus er det ingen enkel sak å drive visuell bestikknavigasjon. Etter ca en time burde vi snart se Karlovy Vary Flyplass, men nei. Terrenget og GPSen stemmer ikke overens. Vi vet ikke hvor vi er. Vi prøver på en radiopeiling fra Karlovy Vary, men flyradioen som er en bærbar radio når ikke fram. Radioen passer ikke sammen med intercomen, så det blir bare støy når vi sender. Ulf prøver å sammenligne kartet med terrenget uten å lykkes.
Ulf begynner å bli bekymret. GPSen er feilprogrammert og radioen virker ikke...
Imens går flyet videre på en ukjent kurs ut i det uvisse. Det eneste vi vet er at kursen er v
estlig, for det ser vi av magnetkompasset. Vi har nå flydd en time og 30 minutter, det vil si 30 minutter for mye i vestlig retning. Etter hvert begynner bensinmåleren å nærme seg rødstreken. Ulf Erik forsøker å reprogrammere GPS, men med en ny GPS og uten bruksanvisning får han det ikke til. Flyet flyr stadig videre mot vest. Vi beslutter å lande ved første anledning, enten på en vei eller et jorde. Framme i horisonten ser vi store flate områder. Der må det vel gå an å finne noe å lande på.
Etter hvert som vi nærmer oss, ser vi at det er en enormt stor flyplass, minst like stor som Gardermoen. Vi styrer rett mot denne. Det er taxebaner og rullebaner i flere retninger. Vi squaker 7000 for å bli sett. Vi flyr tvers over hele anlegget for å observere vindpølsa. Under oss står det opplinet jagerfly og diverse militærkjøretøy. Vi skjønner med en gang at dette er en militær flyplass, og at den mest trolig ligger inne i et restriksjonsområde med flyforbud. Spørsmålet er om vi er i Tsjekkia eller i Tyskland. Men vi tviler ikke på at det vil vi raskt få høre etter landing. Et instrument på dashbordet gir oss landingsklarering, nemlig bensinmåleren!
Vi velger Snåsametoden for innflyging. Krysser banen i 1000 fot, deretter downwind, base og finale. Vi lander tidlig på banen som er 3000 meter lang. Dermed må vi taxe 3000 meter for å komme til hangarer og parkeringsplass. Skjøtene på betongdekket merkes godt på de små hjulene på flyet. Her har det sikkert aldri rullet så små hjul før, tenker jeg. Rullebanen er faktisk like bred som Grønøra Flyplass er lang. Det viser seg at plassen er en eldre østeuropeisk militærbase. Den ble bygd under siste verdenskrig. Rullebanen har vært bombet, og hullene er senere gjenstøpt med betong. Vi taxer til enden av rullebanen og deretter på en taxebane som fører til parkeringsplassen. Kontrasten er stor når det lille plastikkflyet taxer mellom store transportfly og oppstilte jagere.
Ved enden av parkeringsplassen blir vi stoppet av uniformert militærpoliti. Vi vipper opp canopyen, og de snakket tsjekkisk til oss. Vi skjønner ikke hva de sier, men forstår at utlendinger i utenlandsksregistrerte fly ikke er særlig velkomne her. Etter hvert dukker det opp en sivil engelsktalende person som oversetter samtalen. Vi blir fortalt at denne flyplassen ikke er åpen for alminnelig flyging, og at vi har krenket et militært område. Vi blir avhørt, og må avgi en grundig forklaring om flyets identitet og våre personalia. De lurer på hvorfor vi har landet her. Vi forklarer at vi egentlig skulle til Karlovy Vary, men at GPSen var feilprogrammert og derfor havnet vi her. De spør hvilket land flyet kommer fra, og vi svarer Tsjekkia. De peker da spørrende på kjennemerket, LN-YAZ. Vi forklarer at det er norskregistrert og at vi nettopp har hentet det på flyfabrikken i Nymbruk. Er flyet helt nytt? Vi nikker bekreftende, og tilføyer at det er en dag gammelt. De snakker seg imellom, og virker litt smilende og l
ystige. Tolken spør oss; - De lurer på om pilotene også er like ferske. Latteren runger, og hele stemningen virker mye lettere. Vi blir invitert på kaffe, mens en annen kjører til en bensinstasjon og kjøper 20 liter bensin til oss. Her på flyplassen har de bare Jet1.
Etter at vi har drukket hver vår kopp med kruttsterk kaffe, er vi klare til å forlate basen. Vi tar ut vanlig god gammeldags bestikknavigasjon, og får radioen til å fungere igjen. Vi ankommer Karlovy Vary 20 minutter senere. Tårnet i Karlovy Vary er orientert om problemet, siden LN-UXE meldte formasjon med to fly. Men etter landing manglet det ene. Det ble litt stresset stemning inntil de mottok en telefon fra oss om at vi var i god behold.
Vi entrer landingsrunden, lander og taxer til parkeringen.
Kontrolltårnet på flyplassen i Karlovy Vary ser ut som en forstørret kroneis.
Litt senere står begge flyene parkert ved siden av hverandre, tanket og fortøyd, klar for morgendagens flight gjennom Tyskland.
Dag 41 (16.08.2004)
Karlovy Vary - Barth.
Vi tar av fra Karlovy Vary og flyr i formasjon nordover. Lander til slutt på bane 27 på Bart Flyplass i det gamle Øst Tyskland. Denne plassen ligger helt oppe ved Østersjøen.
Barth.
Plassen bærer preg av å være østeuropeisk, heller dårlig utstyrt, men med upåklagelig service. En herre sitter i tårnet og ønsker oss velkommen til Bart Flughafen. Han er blant annet flygeleder samtidig som han selger bensin og hjelper til med å bestille hotell til oss. LN-YAZ brukte 36 liter bensin på å krysse Tyskland, det vil si 3/4 tank. Flyet har hittil fungert meget bra. Gjennomsnittshastigheten på denne strekningen var 110 knop (198 km/t)
Atec på Barth.
Selvfølgelig finner jeg et sprøytefly med stjernemotor her også. Lurer på hva det er med meg og sprøytefly?
Også på Barth!
Mariann, Ulf og jeg tar inn på et hotell i byen. Vi bestiller middag og øl på hotellets restaurant. Denne stenger tidlig, og vi har lyst på mer øl.
Vi beslutter å gå en tur ut på byen. Etter en stund oppdager vi en kjellernedgang med ølreklame over. Vi går bort dit og spør om det er åpent, og om vi kan kjøpe øl.
Vi får til svar at det egentlig er stengt, men de låser opp og slipper oss inn.
Lokalet er spartansk opplyst, det er mye folk, og det serveres øl ved en bardisk. Vi finner et bord og setter oss ned. Mariann går bort til disken for å kjøpe tre øl til oss. Først blir hun nektet øl, med den begrunnelse at hun må ha gått feil og ikke har noe der å gjøre. Hun får etter hvert kranglet til seg ølglassene.
Neste runde er det jeg som går til bardisken for å kjøpe. Mens jeg står der, kjenner jeg at noen klapper meg på rumpa. Jeg snur meg og ser rett inn i ansiktet på en mannlig gjest. Jeg rasker med meg ølglassene og trekker meg raskt tilbake til bordet.
Vi får etter hvert besøk ved bordet av to trivelige herrer. Når den ene hører at vi er piloter, hevder han at han alltid har interessert seg for flyging og luftsport. Men det viser seg raskt at har ikke peiling på noen av delene. Han er kun ute etter å virke interessant.
Den andre herren er vesentlig "penere å se på". Han har motsatt hårfrisyre av meg, nemlig blank på siden, og en rødfarget hanekam midt oppå. I tillegg er han full av piercinger i ører, nese og sikkert steder vi ikke kan se.
Han fatter en tydelig interesse for Ulf og prøver å kommunisere med ham. Det går da opp for Ulf hva slags hensikter han har. Ulf blir skremt og får panikk. Han vil ut umiddelbart. Jeg svarer at vi må i hvert fall drikke opp ølet først.
Herrene begynner å bli innpåslitne og tilbyr å spandere drinker og øl på oss. Bekymringen begynner å ramme meg også, og vi beslutter å forlate lokalet. Homseklubber er tydeligvis ikke noe for oss.
Mariann finner episoden meget underholdende.
Dag 42 (17.08.2004)
Barth - Göteborg.
Planlegger overflyging til Sverige. Tar av fra Barth med kurs for Göteborg - Säve. Det er noe disig over Østersjøen. Selve kryssingen av sjøen tar en time.
Det flate landskapet i Skåne dukker opp.
Vi flyr videre oppover svenskekysten til Göteborg.
Øresundbroen over til Danmark.
Her møter vi regn, tåke og tordenbyger.
I Göteborg bygges det et virkelig landemerke av et høybygg.
Lander på Säve etter en tur på totalt 2 timer og 15 min. Dette går virkelig unna, ikke mye som minner om gamle mikrofly og ”tørkestativer” her. Vi ordner med tollpapirene for importen av LN-YAZ. Drar deretter inn til Göteborg. SAS Radisson gir oss 50 % Air Crew rabatt.
Dag 43 (18.08.2004)
Göteborg - Torp - Jarlsberg - Værnes.
Neste dag setter vi kursen for Torp i Norge.
Landskapet begynner å ligne det Norske.
Lander på Torp og ordner tollpapirene.
Etter et par timer flyr vi videre og lander på Jarlsberg Luftsportssenter. Der er det stor mottakelse. Odd-Tore Ohnstad har like før ankommet med sin Sky Arrow. Han ønsker oss velkommen tilbake til Norge. Mye videofilming og fotografering. Flyet vekker oppsikt, og blir nøye studert.
Mottakelsen på Jarlsberg.
Odd Tore Ohnstad fotograferer flittig.
Vi tanker opp og setter kursen direkte til Trondheim samme dag. Mange regnbyger, lav stratus og dårlig sikt gir oss en fuktig mottakelse.
"No ser eg atter slike fjell og dalar som eg i min fyrste ungdom såg"
Endelig har vi Værnes i sikte. Solen er på vei ned.
Begge flyene blir parkert på Værnes siden dagen er i ferd med å ebbe ut. Solen er allerede nesten 5 grader under horisonten. Vi blir hentet av våre respektive. Etter 82 timer og 50 minutters flyging er vi endelig tilbake igjen.
Dag 44 (19.08.2004)
Værnes - Grønøra.
Mariann flyr LN-UXE siste legg til Grønøra i Snåsa.
Oppsummering:
- Stol ikke på en ny GPS eller den ferske eieren av denne!
- Er du i utlandet bør du respektere restriksjonsområdene, og slett ikke lande på en militærflyplass inne i et slikt område!
- Ikke åpne en Colaboks i et fly som ikke har trykkabin i 7500 fots høyde!
- Skal du ta inn på et hotell i Vest Sahara, bør du ikke velge det billigste, fordi det kan bli dyrt!
- Ikke spis gammel fisk, som har blitt fraktet på kamelryggen!
- Møter du en sandstorm, skal flyet stå på bakken!
- Ikke begynn å krangle med flyplasspersonalet på afrikanske flyplasser. Det kan fort bli svært dyrt.
- Ikke programmer GPS når du har tatt deg noen øl.
- Ikke benytt pirattaxi i Vest Sahara.
- Ikke ta ut penger fra minibank i Casablanca sent om kvelden.
- Husk bestikkelser, så unngår du kulehull og andre problemer.
Tore Grøneng.
Karlovy Vary – Kolin.
Vi får avgangsklarering fra Karlovy Vary.
Etter en times flyging får vi flyplassen i sikte. Vi rapporterer på engelsk, men ingen svarer. Vi entrer downwind og rapporterer dette, det blir kvittert med to trykk på senderknappen. Vi merker at de omdirigerer annen trafikk for å gi oss prioritet. Både base og finale rapporteringen kvitteres med to trykk på senderknappen, og vi betrakter dette som en landingsklarering. Vi lander og taxer til parkeringsplassen.
Det er stort sett bare russiske og andre øst europeiske fly her. Flyplassbetjeningen har faktisk ikke sett en Piper Cherokee før. De lurer på hvor den er produsert. To stk Antonov AN2 dundrer stadig av gårde med nye puljer med fallskjermhoppere. En ukjent østeuropeisk maskin trekker opp seilfly hele dagen.
Her treffer vi Ulf Erik Thorsen og to representanter for flyfabrikken. Vi har fortsatt ikke kommet fram til selve flyfabrikken. Den ligger enda et stykke østover. Vi får ikke fly med LN-UXE til flyplassen ved fabrikken, Nymbruk. Plassen er ikke åpen for vanlig flytrafikk. Vi blir kjørt dit i bil. Vi overnatter i Podebrady like ved fabrikken, og havner på nattklubb. Mange trivelige folk.
Dag 40 (15.08.2004)
Kolin – Karlovy Vary.
Neste dag reiser vi til fabrikkens flyplass som er en asfaltert flystripe. Her blir flyet til Thorsen montert.
ATEC Zephyren tankes opp etter at vingene er montert.
Det er allerede påført de norske kjennemerkene, LN-YAZ. Jeg får utsjekk på flyet av fabrikkens testpilot. Prøveflygingen gjennomføres i henhold til prøveflygingsrapporten som Ulf Erik har med seg.
Klart for prøveflyging.
Testpiloten flyr LN-YAZ til Kolin hvor vi overtar flyet for å fly det videre til Karlovy Vary. Denne flyturen kom til å bli ganske så mislykket.
Tiden er knapp, det begynner å bli sent på dagen. For å gjøre det enkelt, beslutter vi å fly i formasjon. Mariann starter og vi henger oss på.
To piloter i helt nytt fly.
Men værgudene vil det annerledes. Vi mister raskt LN-UXE av syne, og er overlatt til oss selv i et fremmed land. Ingen problemer, sier Ulf Erik og kommanderer i henhold til GPSen. Han har nemlig kjøpt seg ny GPS med fargekart, som han er meget stolt av. Denne delen av Tsjekkia er paddeflatt, uten utpregede landskapsformasjoner. Og med regn og lav stratus er det ingen enkel sak å drive visuell bestikknavigasjon. Etter ca en time burde vi snart se Karlovy Vary Flyplass, men nei. Terrenget og GPSen stemmer ikke overens. Vi vet ikke hvor vi er. Vi prøver på en radiopeiling fra Karlovy Vary, men flyradioen som er en bærbar radio når ikke fram. Radioen passer ikke sammen med intercomen, så det blir bare støy når vi sender. Ulf prøver å sammenligne kartet med terrenget uten å lykkes.
Ulf begynner å bli bekymret. GPSen er feilprogrammert og radioen virker ikke...
Imens går flyet videre på en ukjent kurs ut i det uvisse. Det eneste vi vet er at kursen er v
estlig, for det ser vi av magnetkompasset. Vi har nå flydd en time og 30 minutter, det vil si 30 minutter for mye i vestlig retning. Etter hvert begynner bensinmåleren å nærme seg rødstreken. Ulf Erik forsøker å reprogrammere GPS, men med en ny GPS og uten bruksanvisning får han det ikke til. Flyet flyr stadig videre mot vest. Vi beslutter å lande ved første anledning, enten på en vei eller et jorde. Framme i horisonten ser vi store flate områder. Der må det vel gå an å finne noe å lande på.
Etter hvert som vi nærmer oss, ser vi at det er en enormt stor flyplass, minst like stor som Gardermoen. Vi styrer rett mot denne. Det er taxebaner og rullebaner i flere retninger. Vi squaker 7000 for å bli sett. Vi flyr tvers over hele anlegget for å observere vindpølsa. Under oss står det opplinet jagerfly og diverse militærkjøretøy. Vi skjønner med en gang at dette er en militær flyplass, og at den mest trolig ligger inne i et restriksjonsområde med flyforbud. Spørsmålet er om vi er i Tsjekkia eller i Tyskland. Men vi tviler ikke på at det vil vi raskt få høre etter landing. Et instrument på dashbordet gir oss landingsklarering, nemlig bensinmåleren!
Vi velger Snåsametoden for innflyging. Krysser banen i 1000 fot, deretter downwind, base og finale. Vi lander tidlig på banen som er 3000 meter lang. Dermed må vi taxe 3000 meter for å komme til hangarer og parkeringsplass. Skjøtene på betongdekket merkes godt på de små hjulene på flyet. Her har det sikkert aldri rullet så små hjul før, tenker jeg. Rullebanen er faktisk like bred som Grønøra Flyplass er lang. Det viser seg at plassen er en eldre østeuropeisk militærbase. Den ble bygd under siste verdenskrig. Rullebanen har vært bombet, og hullene er senere gjenstøpt med betong. Vi taxer til enden av rullebanen og deretter på en taxebane som fører til parkeringsplassen. Kontrasten er stor når det lille plastikkflyet taxer mellom store transportfly og oppstilte jagere.
Ved enden av parkeringsplassen blir vi stoppet av uniformert militærpoliti. Vi vipper opp canopyen, og de snakket tsjekkisk til oss. Vi skjønner ikke hva de sier, men forstår at utlendinger i utenlandsksregistrerte fly ikke er særlig velkomne her. Etter hvert dukker det opp en sivil engelsktalende person som oversetter samtalen. Vi blir fortalt at denne flyplassen ikke er åpen for alminnelig flyging, og at vi har krenket et militært område. Vi blir avhørt, og må avgi en grundig forklaring om flyets identitet og våre personalia. De lurer på hvorfor vi har landet her. Vi forklarer at vi egentlig skulle til Karlovy Vary, men at GPSen var feilprogrammert og derfor havnet vi her. De spør hvilket land flyet kommer fra, og vi svarer Tsjekkia. De peker da spørrende på kjennemerket, LN-YAZ. Vi forklarer at det er norskregistrert og at vi nettopp har hentet det på flyfabrikken i Nymbruk. Er flyet helt nytt? Vi nikker bekreftende, og tilføyer at det er en dag gammelt. De snakker seg imellom, og virker litt smilende og l
ystige. Tolken spør oss; - De lurer på om pilotene også er like ferske. Latteren runger, og hele stemningen virker mye lettere. Vi blir invitert på kaffe, mens en annen kjører til en bensinstasjon og kjøper 20 liter bensin til oss. Her på flyplassen har de bare Jet1.
Etter at vi har drukket hver vår kopp med kruttsterk kaffe, er vi klare til å forlate basen. Vi tar ut vanlig god gammeldags bestikknavigasjon, og får radioen til å fungere igjen. Vi ankommer Karlovy Vary 20 minutter senere. Tårnet i Karlovy Vary er orientert om problemet, siden LN-UXE meldte formasjon med to fly. Men etter landing manglet det ene. Det ble litt stresset stemning inntil de mottok en telefon fra oss om at vi var i god behold.
Vi entrer landingsrunden, lander og taxer til parkeringen.
Kontrolltårnet på flyplassen i Karlovy Vary ser ut som en forstørret kroneis.
Litt senere står begge flyene parkert ved siden av hverandre, tanket og fortøyd, klar for morgendagens flight gjennom Tyskland.
Dag 41 (16.08.2004)
Karlovy Vary - Barth.
Vi tar av fra Karlovy Vary og flyr i formasjon nordover. Lander til slutt på bane 27 på Bart Flyplass i det gamle Øst Tyskland. Denne plassen ligger helt oppe ved Østersjøen.
Barth.
Plassen bærer preg av å være østeuropeisk, heller dårlig utstyrt, men med upåklagelig service. En herre sitter i tårnet og ønsker oss velkommen til Bart Flughafen. Han er blant annet flygeleder samtidig som han selger bensin og hjelper til med å bestille hotell til oss. LN-YAZ brukte 36 liter bensin på å krysse Tyskland, det vil si 3/4 tank. Flyet har hittil fungert meget bra. Gjennomsnittshastigheten på denne strekningen var 110 knop (198 km/t)
Atec på Barth.
Selvfølgelig finner jeg et sprøytefly med stjernemotor her også. Lurer på hva det er med meg og sprøytefly?
Også på Barth!
Mariann, Ulf og jeg tar inn på et hotell i byen. Vi bestiller middag og øl på hotellets restaurant. Denne stenger tidlig, og vi har lyst på mer øl.
Vi beslutter å gå en tur ut på byen. Etter en stund oppdager vi en kjellernedgang med ølreklame over. Vi går bort dit og spør om det er åpent, og om vi kan kjøpe øl.
Vi får til svar at det egentlig er stengt, men de låser opp og slipper oss inn.
Lokalet er spartansk opplyst, det er mye folk, og det serveres øl ved en bardisk. Vi finner et bord og setter oss ned. Mariann går bort til disken for å kjøpe tre øl til oss. Først blir hun nektet øl, med den begrunnelse at hun må ha gått feil og ikke har noe der å gjøre. Hun får etter hvert kranglet til seg ølglassene.
Neste runde er det jeg som går til bardisken for å kjøpe. Mens jeg står der, kjenner jeg at noen klapper meg på rumpa. Jeg snur meg og ser rett inn i ansiktet på en mannlig gjest. Jeg rasker med meg ølglassene og trekker meg raskt tilbake til bordet.
Vi får etter hvert besøk ved bordet av to trivelige herrer. Når den ene hører at vi er piloter, hevder han at han alltid har interessert seg for flyging og luftsport. Men det viser seg raskt at har ikke peiling på noen av delene. Han er kun ute etter å virke interessant.
Den andre herren er vesentlig "penere å se på". Han har motsatt hårfrisyre av meg, nemlig blank på siden, og en rødfarget hanekam midt oppå. I tillegg er han full av piercinger i ører, nese og sikkert steder vi ikke kan se.
Han fatter en tydelig interesse for Ulf og prøver å kommunisere med ham. Det går da opp for Ulf hva slags hensikter han har. Ulf blir skremt og får panikk. Han vil ut umiddelbart. Jeg svarer at vi må i hvert fall drikke opp ølet først.
Herrene begynner å bli innpåslitne og tilbyr å spandere drinker og øl på oss. Bekymringen begynner å ramme meg også, og vi beslutter å forlate lokalet. Homseklubber er tydeligvis ikke noe for oss.
Mariann finner episoden meget underholdende.
Dag 42 (17.08.2004)
Barth - Göteborg.
Planlegger overflyging til Sverige. Tar av fra Barth med kurs for Göteborg - Säve. Det er noe disig over Østersjøen. Selve kryssingen av sjøen tar en time.
Det flate landskapet i Skåne dukker opp.
Vi flyr videre oppover svenskekysten til Göteborg.
Øresundbroen over til Danmark.
Her møter vi regn, tåke og tordenbyger.
I Göteborg bygges det et virkelig landemerke av et høybygg.
Lander på Säve etter en tur på totalt 2 timer og 15 min. Dette går virkelig unna, ikke mye som minner om gamle mikrofly og ”tørkestativer” her. Vi ordner med tollpapirene for importen av LN-YAZ. Drar deretter inn til Göteborg. SAS Radisson gir oss 50 % Air Crew rabatt.
Dag 43 (18.08.2004)
Göteborg - Torp - Jarlsberg - Værnes.
Neste dag setter vi kursen for Torp i Norge.
Landskapet begynner å ligne det Norske.
Lander på Torp og ordner tollpapirene.
Etter et par timer flyr vi videre og lander på Jarlsberg Luftsportssenter. Der er det stor mottakelse. Odd-Tore Ohnstad har like før ankommet med sin Sky Arrow. Han ønsker oss velkommen tilbake til Norge. Mye videofilming og fotografering. Flyet vekker oppsikt, og blir nøye studert.
Mottakelsen på Jarlsberg.
Odd Tore Ohnstad fotograferer flittig.
Vi tanker opp og setter kursen direkte til Trondheim samme dag. Mange regnbyger, lav stratus og dårlig sikt gir oss en fuktig mottakelse.
"No ser eg atter slike fjell og dalar som eg i min fyrste ungdom såg"
Endelig har vi Værnes i sikte. Solen er på vei ned.
Begge flyene blir parkert på Værnes siden dagen er i ferd med å ebbe ut. Solen er allerede nesten 5 grader under horisonten. Vi blir hentet av våre respektive. Etter 82 timer og 50 minutters flyging er vi endelig tilbake igjen.
Dag 44 (19.08.2004)
Værnes - Grønøra.
Mariann flyr LN-UXE siste legg til Grønøra i Snåsa.
Oppsummering:
- Stol ikke på en ny GPS eller den ferske eieren av denne!
- Er du i utlandet bør du respektere restriksjonsområdene, og slett ikke lande på en militærflyplass inne i et slikt område!
- Ikke åpne en Colaboks i et fly som ikke har trykkabin i 7500 fots høyde!
- Skal du ta inn på et hotell i Vest Sahara, bør du ikke velge det billigste, fordi det kan bli dyrt!
- Ikke spis gammel fisk, som har blitt fraktet på kamelryggen!
- Møter du en sandstorm, skal flyet stå på bakken!
- Ikke begynn å krangle med flyplasspersonalet på afrikanske flyplasser. Det kan fort bli svært dyrt.
- Ikke programmer GPS når du har tatt deg noen øl.
- Ikke benytt pirattaxi i Vest Sahara.
- Ikke ta ut penger fra minibank i Casablanca sent om kvelden.
- Husk bestikkelser, så unngår du kulehull og andre problemer.
Tore Grøneng.
| Side 1 | Side 2 |
Side 3 |
Side 4 |