Levanger Mikroflyklubbs tekniske besiktningsmann, Per Arne Skjørholm fikk forespørsel fra Agdenes Mikroflyklubb om han kunne komme og besiktige to mikrofly. Disse var stajonert i Breivika.
Det var en passe anledning til å bli med og se hvordan de har det i en av våre naboklubber.
Onsdag 4. juni dro Per Arne Skjørholm og Tor Arnulf Hemb fra Skogn til Breivika i en Ikarus C42. Det var strålende sommevær, 27 varmegrader nesten skyfritt og lite vind.
Vi hadde levert flightplan på IPPC tidligere på dagen. Vi hadde avtalt å åpne den med Værnes over radio. Men når vi kontaktet Værnes etter take-off hadde de ikke motatt noen flightplan. Etter et par minutter kom de imidlertid tilbake og fortalte at de hadde funnet den. Tydeligvis fungerer ikke internkommunikasjonen innen Avinor helt feilfritt.



Tor Arnulf Hemb og Per Arne Skjørholm. Siden vi skulle krysse Trondheimsfjorden, tok vi på oss redningsvester.



Kryssingen av fjorden gikk greit. Topp flyforhold. Vi skulle krysse fjorden to ganger hver vei, først for å komme over til Fosenhalvøya, deretter for å komme til andre siden av innløpet av fjorden.



Vi holdt kontakten med Værnes til vi passerte Storvatnet på Fosen. Øya midt på bildet er et rapporteringspunkt. Der skiftet vi frekvens til Ørlandet. Vi fikk klarering til å gå direkte til Breivika.



Her har vi kommet til innløpet av Trondheimsfjorden. Breivika ligger på tangen til venstre, bortenfor skipene. Den ligger innenfor kontrollsonen til Ørlandet. Ørlandet hovedflystasjon ligger på tangen en ser til høyre i bakgrunnen.


Breivika ligger oppe på høyden litt over midten av bildet.  Grunnet solrefleksene ble bildet uskarpt. Vi krysset banen og sjekket vindpølsen før landing. Vi fikk tillatelse til å lande fra tårnet på Ørlandet .
Stripa er 500 meter lang, så det er mer enn nok plass.



Her står Ikarusen foran hangaren på Breivika. De har et kjempeflott anlegg her.
Det er ikke radiokontakt med Ørlandet her, grunnet fjellet i bakgrunnen. Så vi måtte lukke flightplan over mobiltelefon. Vi brukte 45 minutter på turen.



Første fly som skulle besiktiges var Roar Meiers Rans S-12. Olmar Breivik står interessert til venstre og følger med.



Etter at Meiers Rans S-12 var godkjent, var tiden kommet for Olmars Tierra 1. Her triller han den inn i hangaren.



Her skrider Per Arne Skjørholm til verket. Tierraen skal gåes gjennom i sømmene. Begge flyene ble godkjent.



Per W. Svendal har også flyet sitt i hangaren på Breivika. Hans Rans S-7 gjennomgår en oppbygging etter å ha blitt tatt av en vindkule under landing. Venstre vinge er skiftet i tillegg til mange deler på kroppen.
Flyet er utstyrt med en Werner motor. Det er en tosylindret firetakts boksermotor på 80 hester.



De har innredet et verksted i rommet ved siden av hangaren. Det er vinterisolert og oppvarmet.



Innenfor verkstedet ligger toalettet. Selve doskåla har et sete fullt av piggtråd, barberblad og tegnestifter innstøpt i akryl. En kjenner instinktivt etter med handa før en setter seg.



I andre etasje har de innredet en restaurant.  Den har et fullt utstyrt kjøkken.



I enden av rommet er det laget en scene, der dansemusikken kan stå. De har arrangert selskap med 30 personer her.



Utenfor restauranten er det en stor veranda. Så her ligger alt til rette for større treff.



Vi ble påspandert karbonader med speilegg etter at besiktningen var unnagjort. Mange gode historier kom mens vi satt der i sommerkvelden. Men tilslutt var det på tide å tenke på hjemveien.



Her krysser vi innløpet på Trondheimsfjorden igjen.



Vi passerer Rissa. Skipsverftet på Kvithyll i bakgrunnen.



Det var helt vindstille, noe en ser på innsjøen forut. Det var drømmeforhold i lufta.



Her passeres Leksvik. Deretter krysset vi fjorden igjen.



Til slutt ligger vi på finalen til Skogn flyplass igjen.
Vi satser på å besøke Breivika igjen, denne gang med flere fly.

Tor Arnulf Hemb