| Levanger Mikroflyklubb |
|---|
Flyhelg Grønøra 23.oktober 2005
Søndag
28.august 2005 var det igjen flyhelg på Grønøra.
Flere av medlemmene i Levanger
Mikroflyklubb møtte opp. Dette kom antagelig til å bli en
av de siste flyhelgene dette året.
Været var topp, sol, helt vindstille og ingen antydning til turbulens. Litt kaldt, men det var bare å kle seg skikkelig. Undertegnede ankom Grønøra som førstemann.
Det hadde vært kuldegrader om natta så rimet lå hvitt foran hangaren.
Inne i hangaren er det for tiden tre mikrofly. Mens jeg ventet på de andre skulle dukke opp trillet jeg ut Twin Stratusen og foretok daglig inspeksjon.
Etter en liten stund kom det to ATEC Zephyr flygende. Tore Grøneng landet som førstemann.
Ulf Erik og Thor Thorsen landet rett etter. Det var helt vindstille så en kunne lande fra valgfri side.
Per Arne Skjørholm kom også, så det begynte da å bli litt folk.
En presentabel flightline.
Tore Grøneng og Tor Arnulf Hemb hadde planlagt å ta en tur med Twin Stratusen for å fullføre praksisdelen av instruktørkurset.
Denne gangen planla de å fly innover mot Gaundalen.
Det var snø og kaldt over fjellet. Siden det ikke er varmeapparat i Twin Stratusen gjaldt det å, kle seg ordentlig.
Luften er så rolig at flyet flyter helt jevnt og stabilt.
Det lå litt snø i fjellet, men fjellvannene var stort sett isfrie.
Skjækerhatten dukker opp i det fjerne. Gaundalen ligger bak denne.
Nå kan en skimte Gaundalen til venstre på bildet, mellom de to innsjøene.
Fjellgården Gaundalen ligger flere mil med veiløst terreng unna nærmeste bebyggelse. Gården har en flystripe, så fly er det enkleste framkomstmiddelet. Det gir litt perspektiv på ting å se at det bor folk på såpass øde steder.
Flystripa ligger til venstre utenfor bildekanten. Det som ser ut som vei er taksebanen som fører til stripa.
Bygget øverst til venstre er kombinert hangar og garasje.
Det blir tidlig mørkt på denne tiden av året. Vi begynte derfor å tenke på hjemvei. Vi hadde mer på programmet.
Vi passerer Skjækerhatten på vei tilbake.
Tilbake på Grønøra gjennomførte vi endel landingsrunder. Vi filmet et par av disse med digitalkameraet.
Slik arter en landing på Grønøra seg. Legg merke til hvor blankt Snåsavannet er. Det var som sagt vindstille og drømmeforhold i lufta.
Siden vi hadde sola i ryggen, ser en at vi møter vår egen skygge i det vi lander.
Filen er på 4,4 MB så den kan ta litt tid å laste ned for de som ikke har bredband.
Landingsvideo
Det er slike flyhelger en kan mimre om når vinterstormene blåser rundt hushjørnet!
Tor Arnulf Hemb
Været var topp, sol, helt vindstille og ingen antydning til turbulens. Litt kaldt, men det var bare å kle seg skikkelig. Undertegnede ankom Grønøra som førstemann.
Det hadde vært kuldegrader om natta så rimet lå hvitt foran hangaren.
Inne i hangaren er det for tiden tre mikrofly. Mens jeg ventet på de andre skulle dukke opp trillet jeg ut Twin Stratusen og foretok daglig inspeksjon.
Etter en liten stund kom det to ATEC Zephyr flygende. Tore Grøneng landet som førstemann.
Ulf Erik og Thor Thorsen landet rett etter. Det var helt vindstille så en kunne lande fra valgfri side.
Per Arne Skjørholm kom også, så det begynte da å bli litt folk.
En presentabel flightline.
Tore Grøneng og Tor Arnulf Hemb hadde planlagt å ta en tur med Twin Stratusen for å fullføre praksisdelen av instruktørkurset.
Denne gangen planla de å fly innover mot Gaundalen.
Det var snø og kaldt over fjellet. Siden det ikke er varmeapparat i Twin Stratusen gjaldt det å, kle seg ordentlig.
Luften er så rolig at flyet flyter helt jevnt og stabilt.
Det lå litt snø i fjellet, men fjellvannene var stort sett isfrie.
Skjækerhatten dukker opp i det fjerne. Gaundalen ligger bak denne.
Nå kan en skimte Gaundalen til venstre på bildet, mellom de to innsjøene.
Fjellgården Gaundalen ligger flere mil med veiløst terreng unna nærmeste bebyggelse. Gården har en flystripe, så fly er det enkleste framkomstmiddelet. Det gir litt perspektiv på ting å se at det bor folk på såpass øde steder.
Flystripa ligger til venstre utenfor bildekanten. Det som ser ut som vei er taksebanen som fører til stripa.
Bygget øverst til venstre er kombinert hangar og garasje.
Det blir tidlig mørkt på denne tiden av året. Vi begynte derfor å tenke på hjemvei. Vi hadde mer på programmet.
Vi passerer Skjækerhatten på vei tilbake.
Tilbake på Grønøra gjennomførte vi endel landingsrunder. Vi filmet et par av disse med digitalkameraet.
Slik arter en landing på Grønøra seg. Legg merke til hvor blankt Snåsavannet er. Det var som sagt vindstille og drømmeforhold i lufta.
Siden vi hadde sola i ryggen, ser en at vi møter vår egen skygge i det vi lander.
Filen er på 4,4 MB så den kan ta litt tid å laste ned for de som ikke har bredband.
Landingsvideo
Det er slike flyhelger en kan mimre om når vinterstormene blåser rundt hushjørnet!
Tor Arnulf Hemb