| Levanger Mikroflyklubb |
|---|
GAP Starmoen 2007
GAP står for Good Aviation
Practice, eller "gode flyvaner" på norsk. Det arrangeres
GAP-treff hver sommer der en kan møte andre flygere og utveksle
erfaringer. GAP-treffet 2007 ble arrangert på Starmoen ved
Elverum fra onsdag 6. til søndag 10. juni. Seks medlemmer fra
Levanger Mikroflyklubb meldte seg på fra fredag til
søndag. De dro nedover i tre mikrofly, alle Atec Zephyr.
Det var meldt strålende vær hele helga, så alt lå tilrette for en topp flyhelg.
Thor Thorsen, Tor Arnulf Hemb, Alf Jonny Kålen og Ulf Erik Thorsen er klare til avreise fra Skogn Flyplass.
Per Arne Skjørholm og Tore Grøneng dro nedover tidligere på dagen for å rekke styremøtet i mikroflyseksjonen.
Her cruiser Ulf Erik og Alf Jonny i sistnevntes nye Zephyr. Det er fortsatt endel snø i fjellet. Vi fløy nedover i formasjon.
Thor Thorsen og Tor Arnulf Hemb fant seg godt tilrette i Zephyrens rommelige cockpit. Vi brukte litt over to timer nedover.
Ved ankomst Starmoen så vi en imponerende flightline på parkeringsplassen. Her var det både mikrofly og småfly.
Ulf Erik og Alf Jonny landet rett etter oss. Dette var første flyturen med YNZ etter prøveflygingen tidligere i uken. Alf Jonny smilte bredt, så han er tydeligvis fornøyd med nyflyet.
Samlingspunktet var den nyoppførte hangaren.
Middagen fredag kveld var spekemat med tilbehør samt øl.
I hangaren var det laget en bar, der en kunne få kjøpt både mat og drikke. De ordnet også med overnatting osv. Johanna Skinnarland sto bak bardisken både seint og tidlig.
Vi leide en hytte med 8 sengeplasser. Det var en flott tømmerhytte med dusj, toalett alle bekvemmeligheter. Det lå en rekke slike hytter rundt Starmoen. Et fantastisk flott anlegg.
Etter middagen holdt meteorolog Marit Rabbe et foredrag om vær og værmeldinger. Her var det mye nyttig å lære. Det var også mange spørsmål underveis.
Et engasjert publikum lyttet interessert til Marit Rabbes foredrag. Hun stilte oss mange spørsmål underveis.
I hangaren sto det flere mikrofly, deriblant denne 7/8 replikaen av en Nieuport 11 fra første verdenskrig.
Utover kvelden gikk det i flyprat og gode historier. Her har Roger Holm og Jostein Eide slått lag med oss.
Men til slutt var det sengetid. Det var tett program for morgendagen.
Frokost ble servert i hangaren. kl. 08:00. Kl. 09:00 var det briefing.
John Eirik Laupsa holdt briefingen. Han gikk igjennom programmet for dagen. Marit Rabbe i bakgrunnen orienterte om værutsiktene for helgen, og de var gode. Sol fra nesten skyfri himmel og ca 30 varmegrader.
Det var flere aktiviteter å velge mellom, bla. flytur til Ljørdalen, konkurransetrening og acro kurs. Vi meldte oss på det siste.
Steinar Østby, fagsjefen i motorflyseksjonen holdt den teoretiske delen av acrokurset. Her demonstrerer han forskjellige øvelser ved hjelp av en seilflymodell.
Vi meldte oss også på til den praktiske delen. Den ville bli holdt utpå ettermiddagen.
I mellomtiden så vi litt mer på Starmoen og anlegget.
Acrokurset ble holdt i peisestua i servicebygget. Det har radiofrekvvensen godt synlig på taket. Bygget bak er et internatbygg med enkelt og dobbeltrom en kan leie. Totalt er det over 100 sengeplasser på Starmoen, så det er plass til ganske store arrangement.
Det er en asfaltstripe med gress på begge sidene. Total bredde er 18 meter, hvorav asfalten er 8 meter bred. Retningen er 15-33 og lengden er 660meter.
Seilflyene bruker gressletten på vestsiden av banen. Bortenfor servicebygget til venstre sees kontrolltårnet. Det er et enkelt åpent tårn, men det fungerer greit.
Fra kontrolltårnet har en god oversikt over plassen. Det var stort sett bemannet hele dagen.
Mange interessante fly en kunne studere.
Jabiru har kommet med en ny modell 170 som har mye større cockpit enn de tidligere modellene. Det var faktisk god plass selv for storvokste karer.
Hilmar Tollefsen i Levanger Mikroflyklubb har nettopp anskaffet seg et slikt fly.
Oversiktig instrumentpanel i karbonfiber. Jabiru har en midtmontert stikke. Gasshåndtakene er ytterst på hver side av instrumentpanelet.
Lederen av Mikroflyseksjonen, Roger Holm var selvsagt tilstede. Her foran sin Atec Zephyr 2000.
Per Arne Skjørholm studerer Per Gunnar Dahls Zenair 601.
Her Phoenix Mikroflyklubbs flotte eksemplar.
Nytt av året var gyrocopter. Dette er en ELA-07 med Rotax 914 turbomotor. Eier er Geir Ove Skjærvik
Flyet var flittig i bruk
Et stykke utpå ettermiddagen var det klart for den praktiske delen av acrokurset. Vi ble satt opp på LN-KAP.
LN-KAP er en Cap10, en franskbygd toseters acromaskin. Den er sertifisert for +6G.
For å hjelpe piloten til å finne riktig vinkel under de forskjellige manøverene, var den utstyrt med et triangel på venstre ving.
Dashbordet hadde noen instrumenter som ikke er så vanlig i mikrofly. Det store hvite instrumentet er G-måleren. Rett over det står en kule som er ser ut som den er montert feil vei.. Det er selvfølgelig for å kunne fly reint når en flyr opp ned.
Tor A. Hemb var førstemann. Etter å ha blitt utstyrt med fallskjerm og blitt spent fast med to sett sikkerhetsseler, var det klart for take off.
Pilot var Bjørn Strøm.
Her bærer det til værs for en halvtimes acro.
Først prøvde vi steileegenskapene til flyet. Det gikk greit å kontrollere det med sideroret. Når en provoserte det fikk en fram vingedropp. Deretter prøvde vi spinn. Det var en ny opplevelse å kjenne hvordan et virkelig spinn arter seg, og ikke minst å lære å ta det ut av spinn. Vi spant 1 1/2 runde hvar gang, og mistet over 1500 fot på det. Nesen på flyet pekte mye mer nedover under spinnet enn det jeg hadde forestilt meg, og det gikk veldig fort nedover.
Etter spinnøvelsene var det tid for litt acro. Loop, stall turn, barrel roll og slow roll sto på programmet. Kjempemoro! Når vi rettet opp flyet etter stall turn viste G-måleren 4,3G. Det kjentes! Både hake og hender ble blytunge. Under slow roll, stoppet vi og fløy et stykke på ryggen. Da var det bra at vi satt godt fastspent.
Som instruktør på mikrofly, er det nyttig at en har forsøkt spinn, og har øvd på å ta flyet ut av det.
De arrangerer også et grundigere kurs som kalles "Unusual attitudes". Der trenes det på hvordan en skal ta flyet ut av de uvanlige flystillingene en kan risikere å havne i. Dette kurset har vi tenkt å melde oss på. Kurset burde alle instuktører gjennomføre.
Alf Jonny Kålen var nestemann ut. Han hadde også et bredt glis når han landet.
Det ble også fløyet med Saab Safir. Et av de gamle skoleflyene fra forsvaret.
Starmoen er riksanlegget for seilfly. Det var derfor naturlig at det var mange seilfly og stor aktivitet. En god del av seilflyene hadde egne spesialtilpassede tilhengere så de enkelt kan fraktes rundt.
Det ble slept opp seilfly hele dagen. Det ble både brukt slepefly som denne Piper Pawnee, og vinsj.
De hadde en stor traktormontert vinsj som ble brukt til å slepe opp seilfly. Her har vinsjingen nettopp begynt.
Seilflyet steg bratt under vinsjingen. Når makshøyden var nådd, og vinsjvaieren gikk nesten rett ned, koblet seilflyet seg fri. Legg merke til den sammenfoldede fallskjermen på vaieren.
Etter at seilflyet hadde koblet seg fri, dalte vaieren pent ned i fallskjermen samtidig som de vinsjet den inn. Deretter brukte de en bil til å trekke den ut igjen for neste seilfly. En effektiv og enkel måte å få seilfly opp i lufta.
Det var syv Atec Zephyr samlet på Starmoen. Det måtte markeres. Dessverre måtte en av Zephyrene returnere hjem før en fikk organisert oppstillingen.
Her er de seks gjenværende Zephyrene sammen med sine eiere.
Roger Holm måtte skifte mellom å ta bilder for Mikroflyseksjonen og posere som flyeier.
Her et knippe lykkelige mikroflyeiere. Tre av disse fra Levanger Mikroflyklubb. Fra venstre Tore Grøneng, Ole Anton Brekke, Roger Holm, Ulf Erik Thorsen, Bjørn Aspestrand og Alf Jonny Kålen.
Her er bildet som bør utkonkurrere alle de "Elg i solnedgang" bildene som henger i de tusen hjem. "Zephyrer i solnedgang" kommer til bli den nye slageren.
Tre av Zephyrene foretok også en formasjonsflyging.
Odd Tore Ohnstad i sin Sky Arrow. Han deltar på omtrent alle arrangement som er. En skikkelig ildsjel!
Lørdag kveld var det koldtbord til middag. Det smakte fortreffelig.
Etter middag holdt Tore Grøneng et foredrag om sine erfaringer med langturer med mikrofly og småfly. Han har flydd mikrofly på turer til både Italia, Tsjekkia, Polen. Hans småflytur til Vest Sahara sammen med Mariann Flasnes er legendarisk. Han oppfordret flere til å dra på lengre turer med mikrofly. Med dagens moderne mikrofly er ikke slike turer noe problem.
Utover kvelden var det mye trivelig flyprat rundt bordene. Kontakten en får med medlemmer i andre klubber under slike arrangement er viktig. Mange erfaringer og mye kunnskap utveksles.
Søndag var det på tide å tenke på hjemreisen. Tore og Per Arne skulle innom Klanten Mikroflyklubb og besiktige to mikrofly, så de dro litt tidligere.
Vi måtte tanke før hjemreisen. På Starmoen har de et selvbetjent tankanlegg. Odd Tore instruerte oss i bruken av anlegget. Vi ringte inn flightplan og gjorde oss klare til turen hjemover. Målet var å mellomlande på Tynset.
Her flyr vi langs Storsjøen. Vi lå i formasjon også oppover.
Her har vi landet på Tynset. Det har de et flott anlegg med klubbhus med tårn, hangarer og en lang gresslette.
På verandaen foran klubbhuset satt det flere medlemmer og koste seg i sola. Vi ble invitert på kaffe. Otto Vollan fra Oppdal Mikroflyklubb hadde også mellomlandet der.
Turen gikk deretter videre mot Vuku flyplass. Ringte inn fflightplan for siste del av hjemreisen.
Her har vi landet begge flyene på Vuku flyplass. Vi var de første som landet på denne plassen. Les mer om plassen under "Flyplasser". Flyet til Alf Jonny Kålen ble trillet inn i hangaren.
Her er gjengen oppstilt for fotografering. Fra venstre Ulf Erik Thorsen, Tor Arnulf Hemb, Alf Jonny Kålen og Thor Thorsen.
Ulf Erik og Thor Thorsen skulle videre til Ørlandet, så de fikk æren av å være første fly som tok av.
Alt i alt en topp flyhelg!
Tor Arnulf Hemb
Levanger Mikroflyklubbs hjemmeside
Det var meldt strålende vær hele helga, så alt lå tilrette for en topp flyhelg.
Thor Thorsen, Tor Arnulf Hemb, Alf Jonny Kålen og Ulf Erik Thorsen er klare til avreise fra Skogn Flyplass.
Per Arne Skjørholm og Tore Grøneng dro nedover tidligere på dagen for å rekke styremøtet i mikroflyseksjonen.
Her cruiser Ulf Erik og Alf Jonny i sistnevntes nye Zephyr. Det er fortsatt endel snø i fjellet. Vi fløy nedover i formasjon.
Thor Thorsen og Tor Arnulf Hemb fant seg godt tilrette i Zephyrens rommelige cockpit. Vi brukte litt over to timer nedover.
Ved ankomst Starmoen så vi en imponerende flightline på parkeringsplassen. Her var det både mikrofly og småfly.
Ulf Erik og Alf Jonny landet rett etter oss. Dette var første flyturen med YNZ etter prøveflygingen tidligere i uken. Alf Jonny smilte bredt, så han er tydeligvis fornøyd med nyflyet.
Samlingspunktet var den nyoppførte hangaren.
Middagen fredag kveld var spekemat med tilbehør samt øl.
I hangaren var det laget en bar, der en kunne få kjøpt både mat og drikke. De ordnet også med overnatting osv. Johanna Skinnarland sto bak bardisken både seint og tidlig.
Vi leide en hytte med 8 sengeplasser. Det var en flott tømmerhytte med dusj, toalett alle bekvemmeligheter. Det lå en rekke slike hytter rundt Starmoen. Et fantastisk flott anlegg.
Etter middagen holdt meteorolog Marit Rabbe et foredrag om vær og værmeldinger. Her var det mye nyttig å lære. Det var også mange spørsmål underveis.
Et engasjert publikum lyttet interessert til Marit Rabbes foredrag. Hun stilte oss mange spørsmål underveis.
I hangaren sto det flere mikrofly, deriblant denne 7/8 replikaen av en Nieuport 11 fra første verdenskrig.
Utover kvelden gikk det i flyprat og gode historier. Her har Roger Holm og Jostein Eide slått lag med oss.
Men til slutt var det sengetid. Det var tett program for morgendagen.
Frokost ble servert i hangaren. kl. 08:00. Kl. 09:00 var det briefing.
John Eirik Laupsa holdt briefingen. Han gikk igjennom programmet for dagen. Marit Rabbe i bakgrunnen orienterte om værutsiktene for helgen, og de var gode. Sol fra nesten skyfri himmel og ca 30 varmegrader.
Det var flere aktiviteter å velge mellom, bla. flytur til Ljørdalen, konkurransetrening og acro kurs. Vi meldte oss på det siste.
Steinar Østby, fagsjefen i motorflyseksjonen holdt den teoretiske delen av acrokurset. Her demonstrerer han forskjellige øvelser ved hjelp av en seilflymodell.
Vi meldte oss også på til den praktiske delen. Den ville bli holdt utpå ettermiddagen.
I mellomtiden så vi litt mer på Starmoen og anlegget.
Acrokurset ble holdt i peisestua i servicebygget. Det har radiofrekvvensen godt synlig på taket. Bygget bak er et internatbygg med enkelt og dobbeltrom en kan leie. Totalt er det over 100 sengeplasser på Starmoen, så det er plass til ganske store arrangement.
Det er en asfaltstripe med gress på begge sidene. Total bredde er 18 meter, hvorav asfalten er 8 meter bred. Retningen er 15-33 og lengden er 660meter.
Seilflyene bruker gressletten på vestsiden av banen. Bortenfor servicebygget til venstre sees kontrolltårnet. Det er et enkelt åpent tårn, men det fungerer greit.
Fra kontrolltårnet har en god oversikt over plassen. Det var stort sett bemannet hele dagen.
Mange interessante fly en kunne studere.
Jabiru har kommet med en ny modell 170 som har mye større cockpit enn de tidligere modellene. Det var faktisk god plass selv for storvokste karer.
Hilmar Tollefsen i Levanger Mikroflyklubb har nettopp anskaffet seg et slikt fly.
Oversiktig instrumentpanel i karbonfiber. Jabiru har en midtmontert stikke. Gasshåndtakene er ytterst på hver side av instrumentpanelet.
Lederen av Mikroflyseksjonen, Roger Holm var selvsagt tilstede. Her foran sin Atec Zephyr 2000.
Per Arne Skjørholm studerer Per Gunnar Dahls Zenair 601.
Her Phoenix Mikroflyklubbs flotte eksemplar.
Nytt av året var gyrocopter. Dette er en ELA-07 med Rotax 914 turbomotor. Eier er Geir Ove Skjærvik
Flyet var flittig i bruk
Et stykke utpå ettermiddagen var det klart for den praktiske delen av acrokurset. Vi ble satt opp på LN-KAP.
LN-KAP er en Cap10, en franskbygd toseters acromaskin. Den er sertifisert for +6G.
For å hjelpe piloten til å finne riktig vinkel under de forskjellige manøverene, var den utstyrt med et triangel på venstre ving.
Dashbordet hadde noen instrumenter som ikke er så vanlig i mikrofly. Det store hvite instrumentet er G-måleren. Rett over det står en kule som er ser ut som den er montert feil vei.. Det er selvfølgelig for å kunne fly reint når en flyr opp ned.
Tor A. Hemb var førstemann. Etter å ha blitt utstyrt med fallskjerm og blitt spent fast med to sett sikkerhetsseler, var det klart for take off.
Pilot var Bjørn Strøm.
Her bærer det til værs for en halvtimes acro.
Først prøvde vi steileegenskapene til flyet. Det gikk greit å kontrollere det med sideroret. Når en provoserte det fikk en fram vingedropp. Deretter prøvde vi spinn. Det var en ny opplevelse å kjenne hvordan et virkelig spinn arter seg, og ikke minst å lære å ta det ut av spinn. Vi spant 1 1/2 runde hvar gang, og mistet over 1500 fot på det. Nesen på flyet pekte mye mer nedover under spinnet enn det jeg hadde forestilt meg, og det gikk veldig fort nedover.
Etter spinnøvelsene var det tid for litt acro. Loop, stall turn, barrel roll og slow roll sto på programmet. Kjempemoro! Når vi rettet opp flyet etter stall turn viste G-måleren 4,3G. Det kjentes! Både hake og hender ble blytunge. Under slow roll, stoppet vi og fløy et stykke på ryggen. Da var det bra at vi satt godt fastspent.
Som instruktør på mikrofly, er det nyttig at en har forsøkt spinn, og har øvd på å ta flyet ut av det.
De arrangerer også et grundigere kurs som kalles "Unusual attitudes". Der trenes det på hvordan en skal ta flyet ut av de uvanlige flystillingene en kan risikere å havne i. Dette kurset har vi tenkt å melde oss på. Kurset burde alle instuktører gjennomføre.
Alf Jonny Kålen var nestemann ut. Han hadde også et bredt glis når han landet.
Det ble også fløyet med Saab Safir. Et av de gamle skoleflyene fra forsvaret.
Starmoen er riksanlegget for seilfly. Det var derfor naturlig at det var mange seilfly og stor aktivitet. En god del av seilflyene hadde egne spesialtilpassede tilhengere så de enkelt kan fraktes rundt.
Det ble slept opp seilfly hele dagen. Det ble både brukt slepefly som denne Piper Pawnee, og vinsj.
De hadde en stor traktormontert vinsj som ble brukt til å slepe opp seilfly. Her har vinsjingen nettopp begynt.
Seilflyet steg bratt under vinsjingen. Når makshøyden var nådd, og vinsjvaieren gikk nesten rett ned, koblet seilflyet seg fri. Legg merke til den sammenfoldede fallskjermen på vaieren.
Etter at seilflyet hadde koblet seg fri, dalte vaieren pent ned i fallskjermen samtidig som de vinsjet den inn. Deretter brukte de en bil til å trekke den ut igjen for neste seilfly. En effektiv og enkel måte å få seilfly opp i lufta.
Det var syv Atec Zephyr samlet på Starmoen. Det måtte markeres. Dessverre måtte en av Zephyrene returnere hjem før en fikk organisert oppstillingen.
Her er de seks gjenværende Zephyrene sammen med sine eiere.
Roger Holm måtte skifte mellom å ta bilder for Mikroflyseksjonen og posere som flyeier.
Her et knippe lykkelige mikroflyeiere. Tre av disse fra Levanger Mikroflyklubb. Fra venstre Tore Grøneng, Ole Anton Brekke, Roger Holm, Ulf Erik Thorsen, Bjørn Aspestrand og Alf Jonny Kålen.
Her er bildet som bør utkonkurrere alle de "Elg i solnedgang" bildene som henger i de tusen hjem. "Zephyrer i solnedgang" kommer til bli den nye slageren.
Tre av Zephyrene foretok også en formasjonsflyging.
Odd Tore Ohnstad i sin Sky Arrow. Han deltar på omtrent alle arrangement som er. En skikkelig ildsjel!
Lørdag kveld var det koldtbord til middag. Det smakte fortreffelig.
Etter middag holdt Tore Grøneng et foredrag om sine erfaringer med langturer med mikrofly og småfly. Han har flydd mikrofly på turer til både Italia, Tsjekkia, Polen. Hans småflytur til Vest Sahara sammen med Mariann Flasnes er legendarisk. Han oppfordret flere til å dra på lengre turer med mikrofly. Med dagens moderne mikrofly er ikke slike turer noe problem.
Utover kvelden var det mye trivelig flyprat rundt bordene. Kontakten en får med medlemmer i andre klubber under slike arrangement er viktig. Mange erfaringer og mye kunnskap utveksles.
Søndag var det på tide å tenke på hjemreisen. Tore og Per Arne skulle innom Klanten Mikroflyklubb og besiktige to mikrofly, så de dro litt tidligere.
Vi måtte tanke før hjemreisen. På Starmoen har de et selvbetjent tankanlegg. Odd Tore instruerte oss i bruken av anlegget. Vi ringte inn flightplan og gjorde oss klare til turen hjemover. Målet var å mellomlande på Tynset.
Her flyr vi langs Storsjøen. Vi lå i formasjon også oppover.
Her har vi landet på Tynset. Det har de et flott anlegg med klubbhus med tårn, hangarer og en lang gresslette.
På verandaen foran klubbhuset satt det flere medlemmer og koste seg i sola. Vi ble invitert på kaffe. Otto Vollan fra Oppdal Mikroflyklubb hadde også mellomlandet der.
Turen gikk deretter videre mot Vuku flyplass. Ringte inn fflightplan for siste del av hjemreisen.
Her har vi landet begge flyene på Vuku flyplass. Vi var de første som landet på denne plassen. Les mer om plassen under "Flyplasser". Flyet til Alf Jonny Kålen ble trillet inn i hangaren.
Her er gjengen oppstilt for fotografering. Fra venstre Ulf Erik Thorsen, Tor Arnulf Hemb, Alf Jonny Kålen og Thor Thorsen.
Ulf Erik og Thor Thorsen skulle videre til Ørlandet, så de fikk æren av å være første fly som tok av.
Alt i alt en topp flyhelg!
Tor Arnulf Hemb
Levanger Mikroflyklubbs hjemmeside