I forbindelse med familiebesøk i Oslo, trenger man ikke fly hele turen med rutefly. Hvis været og forholdene ellers tillater det bør en mikroflyger benytte mikrofly.



Tore Grøneng og Inger Marie før start i Tores Atec Zephyr.

Turen startet fra Skogn Flyplass om ettermiddagen fredag 19. august 2005. Leverte flygeplan pr. telefon.

Med litt over halv tank bensin og propellen innstilt på fin pitch tar vi av og setter kursen for Trondheim Lufthavn Værnes. Melder over radio at flygingen er påbegynt "according to flightplan". Første rapporteringspunkt nord for Værnes, Steinvik rapporteres og vi ber om VFR rute til Gardermoen via Røros. Noen minutter senere er Værnes lagt bak oss.

TMA grensene tillater etter hvert at vi klatrer til 5600 fot. Vi får beskjed fra Værnes TWR om å skifte frekvens til Bodø kontroll. Det noteres på knebrettet etter hvert som informasjonene mottas. Vi nærmer oss Røros TMA, skifter frekvens til Røros TWR og mottar flight info derfra. Denne frekvensen bruker vi nedover Østerdalen inntil vi får beskjed om å skifte til Oslo informasjon.


Tronfjellet ved Alvdal

Hittil har vi flydd på den mest økonomiske cruisehastigheten, dvs. ca 200 km/t. Nedover Østerdalen er lufta stabil og disig, så vi finner det forsvarlig å spandere på Rotaxen litt mer drikke. Propellen settes på maks pitch og trottelen økes litt. Dermed stiger hastigheten til 250 km/t. Etter å ha passert Hamar ser vi at en slik hastighetsøkning koster i form av økt bensinforbruk, men vi har fortsatt rikelig igjen på tanken.

Ved passering av Mjøsa varsler GPSen "Danger Area" forut og markerer dette på skjermen. Kursen legges litt til høyre og går klar av restriksjonsområdet.


Mjøsa

Vi får beskjed om å skifte frekvens til Oslo Approach. Jeg kjenner spenningen i kroppen og tenker at nå er det ingen vei tilbake. Setter meg godt til rette, strammer meg opp og stiller konsentrasjonen på maks. Tar en rask avlytting av informasjonen på ATIS Arrival og noterer dette. Går så tilbake til Approach frekvensen, og mottar straks beskjed om descend til under TMA inn til CTR og rapportere Hurdal. Jeg skjønner at det kan bli hektisk når jeg hører flygelederen bruke "Brake Brake" for å skille mellom meldingene. For å unngå at alt skal gå for fort og føre til stress og feil, senker jeg hastigheten til 180 km/t. Dette vil gi litt mer tid til nødvendige radioprosedyrer.
Rusta nærmer seg, og markerer grensen til kontrollsonen rundt Gardermoen. Rapporterer at vi passerer Rusta i 2500 fot, og mottar beskjed om å rapportere når vi passerer Nannestad i 2500 fot.


Slik ser ruten ut på GPSen

Vi ser nå hele Gardermoen området foran oss. Det er litt disig og med et skydekke som ligger som et lokk over det hele. Dette virker kjent selv om jeg aldri har landet her før. Jeg får assosiasjoner til andre flyplasser jeg var innom på Afrikaturen sommeren 2004. Tankene går automatisk til Bordeaux, Valencia, El Aaiun i Vest Sahara, men mest minner plassen om militærbasen i Tsjekkia som vi måtte nødlande på. Sitter og lurer på om de godtar "Snåsametoden" for innflyging her. Før jeg får tenkt ferdig er vi over Nannestad, og vi rapporterer dette i et kort øyeblikk mellom to andre radioaktiviteter.

Vi har nå ENGM på venstre side og ser rutefly som stadig tar av eller som ligger på lang finale med tente landingslys. Det er hele tiden minst to til tre fly på finalen. Vi blir klarert inn på finale 01L og får samtidig beskjed om å ikke komme over senterlinja. På den tiden vi trenger på å komme inne på banen, har allerede tre rutefly hopet seg opp på holdingen 01L som er den vestlige banen på Gardermoen.

For å få til en rask innflyging, velger jeg å fly inn uten flaps og fly lavt innover banen inntil jeg ser avkjørselen til venstre foran oss. Flapsen settes på og hjulene toucher rullebanen. Vi får da raskt beskjed om å ta første avkjøring til venstre og skifte til Ground frekvens. Kvitterer tilbake og puster lettet ut. Foran oss ser vi nå den gamle terminalen som jeg kjenner igjen fra gamle dager.


Nettopp landet.

Vi tar en sving og parkerer med nesen utover. På bane 01L tordner allerede ruteflyene av gårde.

GA området virker utrolig rolig, nesten så en lurer på om det er nedlagt. Det er ingen småfly her. Det nærmeste en kan kalle småfly er en tomotors Piper Seneca og en tomotors Cessna som vi har parkert ved siden av.


Eneste mikrofly foran GA terminalen.

Vi spør GA betjenten som dukker opp om de har fortøyningsutstyr, men får til svar at "Sorry, det finnes ikke her". Vi setter på parkeringsbremsen, låser rorene og satser på at flyet står trygt til søndag.


Inger Marie Grøneng og ATEC Zephyr. I bakgrunnen terminalbygget på Gardermoen.


Tårnet på Gardermoen er et lett gjenkjennelig landemerke.

Turen til Oslo går videre med hjulgående transportmidler.

Søndag kl. 12:00 ankommer vi GA terminalen igjen etter å ha deltatt i familieselskap i Ås ved Drøbak.


Inger Marie Grøneng studerer avgangstavlen på Gardermoen og lurer på hvorfor  LN-YDZ ikke er satt opp når avgang er om 20 minutter.

Vi tanker opp, betaler landingsavgift og leverer flygeplan. Etter å ha foretatt preflight inspeksjon og startet motoren er tiden inne for å kalle opp tårnet og åpne flygeplan. Vi ber om taxeklarering for VFR flyging til Skogn, "according to flightplan".

Mottar taxeklarering til holding C2 på vestre bane 01L, samt QNH 1019 og beskjed om å squake 6403. Vi takser bortover. Samtidig som vi ankommer den røde stopplinjen på C2, får vi avgangsklarering samt "left turn out and report Rusta". Vi svinger utpå rullebanen og gir gass.

Vi rapporterer i det vi passerer Rusta i 200 fot, og deretter når vi passerer Hurdal i 2500 fot. Blir bedt om å kontakte Oslo Approach. Senere blir vi bedt om å kontakte Oslo informasjon. Når vi kommer til grensen på kontrollsonen blir vi bedt om å kontakte Bodø kontroll. Denne frekvensen beholder vi inntil vi passere Røros TMA og mottar flygeinformasjon derfra. Forlater Røros frekvensen og skifter til Værnes TWR på 133,75 MHz. GPSen gir oss hele tiden informasjon om restriksjonsområder og nedtrappinger i TMA.


Her passerer vi over Selbusjøen.

Vi entrer kontrollsonen rundt Værnes og rapporterer Julset.


Værnes

 Får klarering til VFR rute via Okkelberg på 200 fot. 10 minutter senere starter vi nedstigningen til Skogn Flyplass.


Skogn dukker opp. Flyplassen er i bakkant ca midt på bildet.


På finalen til Skogn Flyplass. Herfra ser det ut som om det er to parallelle rullebaner, en med asfalt og en med gress.

Landingen går prikkfritt. Vi takser av banen stopper motoren og kaller opp Værnes for å lukke flygeplanen.


Trygt tilbake på Skogn Flyplass igjen.

Jeg har oppsummert noen av mine tanker og erfaringer fra denne turen her:

• Gardermoen som er kjent for å "skremme vannet av" A-flygere er ikke annerledes enn andre storflyplasser som brukes av mikroflygere verden over.

• Approach kan virke veldig hektisk dersom det er første gangen du er der.

• TWR aksepterer ikke at klareringer, høydemålerinnstillinger etc. ikke blir lest tilbake.

• Landingsavgiften er den samme som på andre flyplasser.

• Anbefaler andre å fly dit, spesielt for å ivareta hevd som småflygere tidligere har opparbeidet på Fornebu.

• GA betjenten uttalte at det nesten ikke var småflyaktivitet her lenger. Men jeg følte ikke at mikrofly var uønsket her.

• Er du usikker, ta gjerne med deg en copilot som har vært der før.

• Flygetid for ATEC Zephyr 2000:
• Skogn - Gardermoen: 2 timer 30 min (motvind)
• Gardermoen - Skogn: 2 timer 10 min. (medvind)

Tore Grøneng

Levanger Mikroflyklubbs hjemmeside