Levanger Mikroflyklubb

Filial Værnes

Hilmar Tollefsen kjøpte en Atec Zephyr 2000 i februar 2005, inspirert av Thorsen`s Zephyr, som kom til Trøndelag noe tidligere og hadde tilhold i Hilmar`s hangar høsten 2004. Hilmar`s Zephyr fløy første gang 13. februar. Den kom landeveien fra Tjekkia og ble montert og godkjent like etterpå. Dette i motsetning til de to andre trønderske Zephyr`ene som ankom airborne.

Det ble inngått avtale om at dette flyet kunne brukes i Levanger Mikroflyklubbs skolevirksomhet. Med det ville flyklubben få en ”filial” på Værnes. Dette ble det også snakket om i Styremøte 21. februar.   
Flyet ble raskt satt til å sjekke ut interesserte PPL-A flygere, de fleste med gyldige - noen med utgåtte sertifikater. De første timene gikk med til dette, samt at disse etter hvert også begynte å fly turer. Noen av disse satset også raskt på å få passsasjerutsjekk, hvilket på den tiden krevde 25 timer etter utsjekk!



Flere av oss gamle PPL-A flygere syntes Zephyr`n var veldig moro å fly. På kalde dager i vinter hadde den ”rate of climb” på 15 – 1700 ft/min med gross weight! I tillegg var cruisespeed ikke dårligere enn det vanlige motorfly går med.


Jeg for min del har aldri tidligere hatt interesse for mikrofly. Bråkete fly, klesstativ med duk og totaktsmotorer, hadde aldri fasinert meg. Men, etter å ha fløyet første tur med Zephyr måtte jeg revidere den oppfatningen. Dette var skikkelig morsomt!


Hilmar og jeg diskuterte framtida og fant ut at dette må vi få mer ut av. Jeg skulle bli instruktør og han skulle kjøpe flere fly dersom det ble behov for det! Vi skulle tilføre klubben flere elever, men ikke konkurrere med de som drev skoling på klubbens andre plasser. Skoleleder måtte holdes informert om ”Værnesvirksomheten”. Hilmar er IK-1, det er greit, men Tore er skoleleder – det måtte vi ikke glemme.


Dermed satte jeg i gang å samle timer. Først til PAS, deretter for å nå 50 timer slik at instruktørutdannelsen kunne starte. Mikroflyhåndboken ble lest framlengs og baklengs og timer godskrevet ved at en har fløyet motorfly i 35 år ble tatt høyde for.

6 måneder etterpå ble IK-3 bevis utstedt og instruksjonsflyging kunne starte.

LN-YTZ fikk i denne perioden logget landinger på flere plasser i Midt-Norge, men kun på asfaltbaner. Man må passe godt på et nytt fly så det ikke grises til med mud eller at prop`en får skader av småstein!
Men, en ser at korte baner ikke blir utfordrende. Det er landet kort både i Namsos, Røros og Molde. Flyet opererer godt i området mellom 30 og 130 knots! Det har heller ikke problemer med 8000` over Snøhetta eller Sylane.

Design cruisespeed er i følge boka 56-116 knots. Med fulle klaffer vil ikke flyet steile. Jeg har flere ganger snudd nesen mot vinden, redusert hastigheten og lest av 0 i groundspeed! Det er en betryggelse at det fortsatt flyr selv om hastigheten er lav! Det akselererer godt, ved avgang når en rotasjonsspeed omtrent før throttle er skjøvet helt fram.


Flyet har medio november logget 210 timer, hvorav mesteparten er skoleflyging, og det er landet 577 ganger. Det er startet instruksjonsflyging med et par tre nye elever, blant annet en 23 år gammel jente. Ti tolv PPL-A flygere er ferdig utsjekket eller holder på med utsjekk. I tillegg har en ATPL-pilot startet utsjekk. Han fløy sin første mikrotime med meg og han fløy veldig bra. Ikke vanskelig å merke at det var flere tusen timer bak stikka der, men å lande en Zephyr var ikke som å lande en B-737! Utsjekken går nok greit med en times finpuss, hvor rumpa er noe lavere i flare enn det han opplever fra en airliner.


Zephyr`n har fungert utmerket i denne tiden, ikke et feilslag på Rotax`en. Vedlikeholdet er utført i henhold til boka og dokumentert. Elektrisk høyderorstrim hadde vært ønskelig, men det går bra uten.
Skolingen foregår fra ENVA og det gamle ”treningsområde nord” brukes. Enkelte ganger er det mye trafikk på Værnes og det kan bli delays både ved avgang og landing, men det er greit. Det kan ikke bli stor forskjell på bli utdannet mikropilot i forhold til motorflypilot når en opererer fra en ”travel” stamruteflyplass. Men, elevene må også lære seg å kunne ta av og lande på baner kortere enn 3 kilometer og smalere enn 50 meter!

Mer nytt fra filial Værnes følger i neste episode.



Bildene er av Kjell Holden, gammel PPL-A pilot som har skaffet seg mikroflybevis og nyter nå livet nå og da i LN-YTZ Atec Zephyr 2000.

Tor Sved