Hilmar Tollefsen
kjøpte en Atec Zephyr 2000 i februar 2005, inspirert av
Thorsen`s Zephyr, som
kom til Trøndelag noe tidligere og hadde tilhold i Hilmar`s
hangar høsten 2004.
Hilmar`s Zephyr fløy første gang 13. februar. Den kom
landeveien fra Tjekkia og
ble montert og godkjent like etterpå. Dette i motsetning til de
to andre
trønderske Zephyr`ene som ankom airborne.
Det ble inngått
avtale om at dette flyet kunne brukes i Levanger Mikroflyklubbs
skolevirksomhet. Med det ville flyklubben få en ”filial” på
Værnes. Dette ble
det også snakket om i Styremøte 21. februar.
Flyet ble raskt satt
til å sjekke ut interesserte PPL-A flygere, de fleste med gyldige
- noen med
utgåtte sertifikater. De første timene gikk med til dette,
samt at disse etter
hvert også begynte å fly turer. Noen av disse satset
også raskt på å få
passsasjerutsjekk, hvilket på den tiden krevde 25 timer etter
utsjekk!
Flere av oss gamle
PPL-A flygere syntes Zephyr`n var veldig moro å fly. På
kalde dager i vinter
hadde den ”rate of climb” på 15 – 1700 ft/min med gross weight! I
tillegg var
cruisespeed ikke dårligere enn det vanlige motorfly går med.
Jeg for min del har
aldri tidligere hatt interesse for mikrofly. Bråkete fly,
klesstativ med duk og
totaktsmotorer, hadde aldri fasinert meg. Men, etter å ha
fløyet første tur med
Zephyr måtte jeg revidere den oppfatningen. Dette var skikkelig
morsomt!
Hilmar og jeg
diskuterte framtida og fant ut at dette må vi få mer ut av.
Jeg skulle bli
instruktør og han skulle kjøpe flere fly dersom det ble
behov for det! Vi
skulle tilføre klubben flere elever, men ikke konkurrere med de
som drev
skoling på klubbens andre plasser. Skoleleder måtte holdes
informert om
”Værnesvirksomheten”. Hilmar er IK-1, det er greit, men Tore er
skoleleder –
det måtte vi ikke glemme.
Dermed satte jeg i
gang å samle timer. Først til PAS, deretter for å
nå 50 timer slik at
instruktørutdannelsen kunne starte. Mikroflyhåndboken ble
lest framlengs og
baklengs og timer godskrevet ved at en har fløyet motorfly i 35
år ble tatt
høyde for.
6 måneder etterpå ble
IK-3 bevis utstedt og instruksjonsflyging kunne starte.
LN-YTZ fikk i denne
perioden logget landinger på flere plasser i Midt-Norge, men kun
på
asfaltbaner. Man må passe godt på et nytt fly så det
ikke grises til med mud
eller at prop`en får skader av småstein!
Men, en ser at korte
baner ikke blir utfordrende. Det er landet kort både i Namsos,
Røros og Molde.
Flyet opererer godt i området mellom 30 og 130 knots! Det har
heller ikke
problemer med 8000` over Snøhetta eller Sylane.
Design cruisespeed er
i følge boka 56-116 knots. Med fulle klaffer vil ikke flyet
steile. Jeg har
flere ganger snudd nesen mot vinden, redusert hastigheten og lest av 0
i
groundspeed! Det er en betryggelse at det fortsatt flyr selv om
hastigheten er
lav! Det akselererer godt, ved avgang når en rotasjonsspeed
omtrent før
throttle er skjøvet helt fram.
Flyet har medio
november logget 210 timer, hvorav mesteparten er skoleflyging, og det
er landet
577 ganger. Det er startet instruksjonsflyging med et par tre nye
elever, blant
annet en 23 år gammel jente. Ti tolv PPL-A flygere er ferdig
utsjekket eller
holder på med utsjekk. I tillegg har en ATPL-pilot startet
utsjekk. Han fløy
sin første mikrotime med meg og han fløy veldig bra. Ikke
vanskelig å merke at
det var flere tusen timer bak stikka der, men å lande en Zephyr
var ikke som å
lande en B-737! Utsjekken går nok greit med en times finpuss,
hvor rumpa er noe
lavere i flare enn det han opplever fra en airliner.
Zephyr`n har fungert
utmerket i denne tiden, ikke et feilslag på Rotax`en.
Vedlikeholdet er utført i
henhold til boka og dokumentert. Elektrisk høyderorstrim hadde
vært ønskelig,
men det går bra uten.
Skolingen
foregår fra
ENVA og det gamle ”treningsområde nord” brukes. Enkelte ganger er
det mye trafikk
på Værnes og det kan bli delays både ved avgang og
landing, men det er greit.
Det kan ikke bli stor forskjell på bli utdannet mikropilot i
forhold til
motorflypilot når en opererer fra en ”travel” stamruteflyplass.
Men, elevene må
også lære seg å kunne ta av og lande på baner
kortere enn 3 kilometer og
smalere enn 50 meter!
Mer nytt fra filial
Værnes følger i neste episode.

Bildene er av Kjell Holden, gammel PPL-A pilot som har skaffet seg
mikroflybevis og nyter nå livet nå og da i LN-YTZ Atec
Zephyr 2000.
Tor Sved