| Levanger Mikroflyklubb |
|---|
NM Bømoen 2005
Levanger
Mikroflyklubb var påmeldt med to fly denne gangen. Tore
Grøneng og Ulf Erik Thorsen i hver sin ATEC Zephyr 2000.
Turen nedover startet lørdag 3 september. Tore Grøneng startet fra Skogn og fløy til Ørlandet. Totalt var det fire personer som dro nedover. Ulf Erik og Thor Thorsen i LN-YAZ og Tore Grøneng og Brit Thorsen i LN-YDZ.
Flygeplan ble levert og flyene fløy nedover i formasjon. Vi tok av kl. 8:30.
Været var bra så det gikk greitt å ligge i 10 000 fot. Med en cruisefart på rundt 200 km/t gikk det fort unna, tiltross for 25 knop motvind.. Vi brukte 2 timer og 5 min nedover.
Fjell så lang øyet kan se.
Jostedalsbreen.
Ved ankomst til Voss var det flere fly i landingsrunden. Det var mikroflygerne fra østlandet som var på vei inn. Vi tok derfor en ekstra runde og fløy over Vossevangen. Naturen tar seg utrolig flott ut sett fra et mikrofly. Etter at resten hadde landet returnerte vi til Bømoen.
Her ligger vi på finalen til bane 27 på Bømoen.
Det er 1000 x 30 asfaltbane. Så det er ingen problemer for et mikrofly.
Det var godt med mikrofly, totalt var det 14 stykker.
Det var to Ikarus på plass. Her Sigbjørn Tødenes fra Volda-Ørsta flyklubb sitt flotte eksemplar.
En lekker og velutstyrt cocpit. Med helgenbilder er instrumenteringen komplett.
Denne Ikarus tilhører Lasse Tenden fra Stryn Luftsportsklubb.
En mer standard cockpit. Legg merke til den stilige lærhjelmen.
Det er et flott anlegg på Bømoen. I bakgrunnen ses servicebygget.
Bygget inneholdt en bar. Her var også peisestue og PC der vi kunne sjekke værvarsel etc.
Vi ankom akkurat i tide til lunsj. Det smakte godt med litt mat etter flyturen nedover.
I det flotte været spiste vi utendørs.
Tore Grøneng, Brit Thorsen, Ulf Erik Thorsen og Thor Thorsen i ferd med å innta lunsj.
Det var også en flott utendørs grillplass. Vi la merke til at den var komplett med tappetårn for øl. Det lovet godt for grillfesten senere på kvelden.
Deretter var det tid for selve konkurransen. Vi fikk utdelt et kart med avmerket fire punkter. Vi skulle så beregne kurser og tider. Ut fra anslått cruisefart startet de raskeste først. Flyene tok av med 10 minutters mellomrom. Vi måtte angi når vi kom til å returnere. Hvert minutt avvik ga minuspoeng.
Etter navigeringskonkurransen var det tid for landingskonkurransen. Her skulle en foreta tre landinger nærmest mulig et strek som var tegnet på rullebanen. To av landingene med bruk av motor og en med motor på tomgang. Det var ganske mye turbulens , så det var ikke enkelt å beregne nedslaget. Spesielt de lavvingede plagdes endel med groundeffekt. Men til tross for det var det lavvingede fly på de tre første plassene.
Odd-Tore Ohnstad delte først ut utmerkelse til arrangørklubben, her representert ved Asgeir Steinsland.
Resultetene ble som følger:
Medaljevinnerne.
I midten gullmedaljevinneren Bjørn Aspestrand, til venstre sølvmedaljevinneren Tore Grøneng og til høyre bronsemedaljevinneren Ulf Erik Thorsen. Det var moro at Levanger Mikroflyklubb klarte seg såpass godt i konkurransen. Ulf Erik som er den norske forhandleren for ATEC kunne ikke la være å kommentere hvilke fly som hadde gjort det best i konkurransen.
Her er noen av deltakerne samt arrangørene samlet.
Arrangørene hadde lagt opp til en grillfest om kvelden. Og slike sosiale samvær er som regel høydepunktet når såpass mange mikroflygere samles. Vi hadde som tidligere nevnt lagt merke til tappetårnet for øl, så vi så virkelig fram til festen.
Men været begynte å bli litt truende. Vi sjekket med meteorologen i Bergen Han anbefalte sterkt at vi dro hjem samme kveld. I følge han ville været på søndag være for dårlig for mikroflyging. Vi tok ikke sjansen på å bli værfast på Bømoen. Resulatet ble derfor at nesten alle mikroflygerne dro hjem allerede lørdag ettermiddag. Dermed ble det dessverre ingen ting av grillfesten som arrangørene hadde lagt opp til. Men slike ting må en bare akseptere med det ustabile været vi har i Norge.
Bare Odd-Tore tok sjansen på å bli over. (Han ble forresten sittende værfast på søndag)
Vi hadde hørt mye om den lokale spesialiteten, smalahove, og hadde håpet på å få smakt den. Men i følge lokale eksperter har ikke smalahovesesongen startet ennå. Vi ble imidlertid invitert nedover på et skikkelig smalahovelag senere på høsten. Det hadde vært moro å prøve, under forutsetning at det er tilstrekkelige mengder øl og aquavit til å skylle ned med!
Vi ringte inn flygeplan til Ørlandet og planla en formasjonsflyging oppover.
Det ligger fortsatt snø på toppene.
Bjorli.
Vi kom bort fra hverandre etter en stund. Tore trodde at Ulf Erik var foran ham, og ga på for å ta han igjen. Men ved rapportering over Sogndal oppdaget de at Tore var langt foran Ulf Erik. Dette fikk vi rettet opp igjen slik at vi kunne fortsette i formasjon.
Her ligger Tore over Bjorli og cruiser i nesten 250 km/t. Vi hadde 20 knop medvind oppover. I tillegg ønsket vi å komme fram i god tid før solen gikk ned. Vi klarte det på kun 1 time og 40 min.
Vi landet på Ørlandet ca kl. 20:00. Etter å ha satt av Brit Thorsen forsatte Tore til Skogn.
Vi vil rette en stor takk til arrangørklubben, Hardanger og Bergen Mikroflyklubb for et flott arrangement. Det var tydeligvis lagt ned mange timer i forberedelser. Dessverre ødela været for det sosisale samværet på lørdagskvelden. Det var skikkelig synd, da vi virkelig hadde sett fram til det. Slike skuffelser må en bare godta om en skal bedrive mikroflyging i vårt værharde land.
Men tiltross for det hadde vi et trivelig norgesmesterskap!
Ulf Erik Thorsen og Tore Grøneng
Levanger mikroflyklubbs hjemmeside
Turen nedover startet lørdag 3 september. Tore Grøneng startet fra Skogn og fløy til Ørlandet. Totalt var det fire personer som dro nedover. Ulf Erik og Thor Thorsen i LN-YAZ og Tore Grøneng og Brit Thorsen i LN-YDZ.
Flygeplan ble levert og flyene fløy nedover i formasjon. Vi tok av kl. 8:30.
Været var bra så det gikk greitt å ligge i 10 000 fot. Med en cruisefart på rundt 200 km/t gikk det fort unna, tiltross for 25 knop motvind.. Vi brukte 2 timer og 5 min nedover.
Fjell så lang øyet kan se.
Jostedalsbreen.
Ved ankomst til Voss var det flere fly i landingsrunden. Det var mikroflygerne fra østlandet som var på vei inn. Vi tok derfor en ekstra runde og fløy over Vossevangen. Naturen tar seg utrolig flott ut sett fra et mikrofly. Etter at resten hadde landet returnerte vi til Bømoen.
Her ligger vi på finalen til bane 27 på Bømoen.
Det er 1000 x 30 asfaltbane. Så det er ingen problemer for et mikrofly.
Det var godt med mikrofly, totalt var det 14 stykker.
Det var to Ikarus på plass. Her Sigbjørn Tødenes fra Volda-Ørsta flyklubb sitt flotte eksemplar.
En lekker og velutstyrt cocpit. Med helgenbilder er instrumenteringen komplett.
Denne Ikarus tilhører Lasse Tenden fra Stryn Luftsportsklubb.
En mer standard cockpit. Legg merke til den stilige lærhjelmen.
Det er et flott anlegg på Bømoen. I bakgrunnen ses servicebygget.
Bygget inneholdt en bar. Her var også peisestue og PC der vi kunne sjekke værvarsel etc.
Vi ankom akkurat i tide til lunsj. Det smakte godt med litt mat etter flyturen nedover.
I det flotte været spiste vi utendørs.
Tore Grøneng, Brit Thorsen, Ulf Erik Thorsen og Thor Thorsen i ferd med å innta lunsj.
Det var også en flott utendørs grillplass. Vi la merke til at den var komplett med tappetårn for øl. Det lovet godt for grillfesten senere på kvelden.
Deretter var det tid for selve konkurransen. Vi fikk utdelt et kart med avmerket fire punkter. Vi skulle så beregne kurser og tider. Ut fra anslått cruisefart startet de raskeste først. Flyene tok av med 10 minutters mellomrom. Vi måtte angi når vi kom til å returnere. Hvert minutt avvik ga minuspoeng.
Etter navigeringskonkurransen var det tid for landingskonkurransen. Her skulle en foreta tre landinger nærmest mulig et strek som var tegnet på rullebanen. To av landingene med bruk av motor og en med motor på tomgang. Det var ganske mye turbulens , så det var ikke enkelt å beregne nedslaget. Spesielt de lavvingede plagdes endel med groundeffekt. Men til tross for det var det lavvingede fly på de tre første plassene.
Odd-Tore Ohnstad delte først ut utmerkelse til arrangørklubben, her representert ved Asgeir Steinsland.
Resultetene ble som følger:
- Bjørn Aspestrand, Atec Zepyr, Trøgstad, 260
- Tore Grøneng, Atec Zepyr, Levanger, 270
- Ulf Erik Thorsen, Atec Zepyr, Levanger, 290
- Olav Lauvrak, Sky Ranger, Hardanger og Bergen, 320
- Odd-Tore Ohnstad, Sky Arrow, Trøgstad, 330
- Rune Stavenes, Maveric, Sola, 380
- Michel Verheughe, Kitfox, Nordre Vestfold, 610
- Ingar Haugen, Zenair CH-601, Nordre Vestfold, 630
Medaljevinnerne.
I midten gullmedaljevinneren Bjørn Aspestrand, til venstre sølvmedaljevinneren Tore Grøneng og til høyre bronsemedaljevinneren Ulf Erik Thorsen. Det var moro at Levanger Mikroflyklubb klarte seg såpass godt i konkurransen. Ulf Erik som er den norske forhandleren for ATEC kunne ikke la være å kommentere hvilke fly som hadde gjort det best i konkurransen.
Her er noen av deltakerne samt arrangørene samlet.
Arrangørene hadde lagt opp til en grillfest om kvelden. Og slike sosiale samvær er som regel høydepunktet når såpass mange mikroflygere samles. Vi hadde som tidligere nevnt lagt merke til tappetårnet for øl, så vi så virkelig fram til festen.
Men været begynte å bli litt truende. Vi sjekket med meteorologen i Bergen Han anbefalte sterkt at vi dro hjem samme kveld. I følge han ville været på søndag være for dårlig for mikroflyging. Vi tok ikke sjansen på å bli værfast på Bømoen. Resulatet ble derfor at nesten alle mikroflygerne dro hjem allerede lørdag ettermiddag. Dermed ble det dessverre ingen ting av grillfesten som arrangørene hadde lagt opp til. Men slike ting må en bare akseptere med det ustabile været vi har i Norge.
Bare Odd-Tore tok sjansen på å bli over. (Han ble forresten sittende værfast på søndag)
Vi hadde hørt mye om den lokale spesialiteten, smalahove, og hadde håpet på å få smakt den. Men i følge lokale eksperter har ikke smalahovesesongen startet ennå. Vi ble imidlertid invitert nedover på et skikkelig smalahovelag senere på høsten. Det hadde vært moro å prøve, under forutsetning at det er tilstrekkelige mengder øl og aquavit til å skylle ned med!
Vi ringte inn flygeplan til Ørlandet og planla en formasjonsflyging oppover.
Det ligger fortsatt snø på toppene.
Bjorli.
Vi kom bort fra hverandre etter en stund. Tore trodde at Ulf Erik var foran ham, og ga på for å ta han igjen. Men ved rapportering over Sogndal oppdaget de at Tore var langt foran Ulf Erik. Dette fikk vi rettet opp igjen slik at vi kunne fortsette i formasjon.
Her ligger Tore over Bjorli og cruiser i nesten 250 km/t. Vi hadde 20 knop medvind oppover. I tillegg ønsket vi å komme fram i god tid før solen gikk ned. Vi klarte det på kun 1 time og 40 min.
Vi landet på Ørlandet ca kl. 20:00. Etter å ha satt av Brit Thorsen forsatte Tore til Skogn.
Vi vil rette en stor takk til arrangørklubben, Hardanger og Bergen Mikroflyklubb for et flott arrangement. Det var tydeligvis lagt ned mange timer i forberedelser. Dessverre ødela været for det sosisale samværet på lørdagskvelden. Det var skikkelig synd, da vi virkelig hadde sett fram til det. Slike skuffelser må en bare godta om en skal bedrive mikroflyging i vårt værharde land.
Men tiltross for det hadde vi et trivelig norgesmesterskap!
Ulf Erik Thorsen og Tore Grøneng
Levanger mikroflyklubbs hjemmeside