Den årlige konferansen "Sikkerhetsdagene" ble arrangert i regi
av NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet) i uke
42-2008 i Trondheim med mange interessante
innlegg. Det var ikke noe fra luftfart i år.
I fjor hadde Jarle Gimmestad et innlegg om kulturer og sikkerhet i
SAS/ Braathen.
Vi jobber med å få han til å komme til en klubbkveld
før jul.
Alle innlegg fra både i år og tidligere kan
leses på websiden :
http://www.sikkerhetsdagene.no
Uansett virksomhet og bransjer så er det noen grunnleggende pkt.
og utfordringer som går igjen :
- Ledelsens opptreden og fokus på sikkerhet og holdninger.
Som
konsernsjefen i Veidekke AS sa: Toppledelsens opptreden har langt
større betydning enn hva vi kan forestille oss.
- Rapportering av nesten-uhell og hendelser som skyldes
feilvurderinger
som hver enkelt gjør. Det krever en åpen og fortrolig
kultur hvor vi kan dele slike episoder med hverandre
uten å miste ansikt eller såre hverandres
stolthet. -Holdninger, holdninger og atter holdninger er det aller
viktigste.
Som tidligere rektor på Idrettshøgskolen Gunnar
Breivik sa; -Tenk på hva slags holdninger som var typiske for oss
mannfolk i alle fall når det
gjaldt sikkerhetsseler i biler for mange år siden. Det var lite
karslig å bruke seler, det var itj tøft i det hele
tatt!
Han hadde foresten en fin tegning av mer sikre
sikkerhetsseler, se skisse.

Han hadde også en annen innfallsvinkel, nemlig at vi
har utviklet et så sikkert samfunn med sikkerhet og security
osv.overalt, at det stimulerer til
større interesse for risikosport. Det er i prinsipp sunt
så lenge det foregår etter utviklede og
utprøvde rutiner og prosedyrer. Anbefaler å kikke på
hans innlegg:
Jakten på spenning i det
stadig mer uspennende samfunn.
Levanger Mikroflyklubb's ulykkesstatistikk viser at virksomheten er
praktisk talt fri for alvorlige skader på mennesker. Men det
betyr ikke at vi kan slappe av og la det bli en sovepute.
Det er viktig at vi tar vare på det vi gjør riktig, og at
vi er oss det bevisst.
En felles utfordring er: Hvordan drive et effektivt
holdningsarbeid.
Så lenge man er elev så er man under kontinuerlig oppsyn av
en instruktør. Det sies at når man får
sertifikatet så har man fått tillatelse til å
lære - license to learn!
Vi som har levd lenge har erfart at så er tilfelle. Vi kan vel
alle skrive under på at ettertiden har vist oss at ikke bare var
vi uerfarne som flygere men også uerfarne i holdning.
Jeg er sikker på at alle har opplevd episoder som kunne tatt
livet av oss, og hvor vi i ettertid har tenkt - hvor dum gikk det an
å bli.
Mens vi på det tidspunkt følte vi oss som
relativt gode flygere, supermenn med høy sigarføring og
svært kjekke.
Ikke alle kan det- ikke de som ikke hadde marginene på sin
side...
Som en erfarne flyger sa: Jeg har overlevd min egen uforstand.
Definisjonen på en erfaren pilot er: En erfaren flyger er en som
har overlevd seg selv.
Hva betyr så erfaring og hva sier statistikken. ?
Jeg har hentet litt statistikk fra litteraturen. Eksempel fra USA,
perioden 1983-2000 ulykker med enmotors småfly.

Diagrammet viser antall dødsulykker og flygerens antall flytimer.
Det viser at de fleste dødsulykker skjer med flygere som
har mellom 50-350 timer, "The Killing Zone".
En av flere observasjoner :
Antall dødsulykker for flygere/elever som har mindre enn 50
timer var 130, mens for de som hadde mellom 50 og 100 var det
dobblelt så mange! De som tilhører gruppen opp til 50
timer er under
utdannelse og under oppsikt fra en instruktør. Etter at man har
fått lappen er man fri fra det overoppsynet, og kanskje
føleler seg fri som fuglen. Forskjellen er at fugler kan
lande hvorsomhelst, svært få
fugler flyr sæ ihæl!
Dette er ikke for skremme noen. Det er ikke farlig å fly,
så
lenge man holder seg til det man har lært, har en ydmyk
holdning og følger de prosedyrer og regler som gjelder.
Høy sigarføring, kjekkaseri og slurv mht. detaljer
hører ikke hjemme i denne sporten heller.
Som de profesjonelle
idrettsutøverne alltid sier når de blir intervjuet :
-Fokuser på det vi kan/har lært og på detaljene i
utførelsen.
For klubben er det en utfordring å drive et aktivt og
kontinuerlig holdningsarbeid overfor medlemmene etter at de
fått lappen. Under utdannelsen forutsettes det at det
gjøres av instruktørene.
Kjell
Holden