Levanger Mikroflyklubb

Henting av LN-YDZ i Tsjekkia
av Ulf Erik Thorsen og Tore Grøneng

Tore Grøneng bestilte våren 2005 en Atec Zephyr 2000. Det fikk kjennemerke LN-YDZ.
Planen var å hente flyet selv og fly det hjem. I et slikt ærend reiser en selvsagt ikke med rutefly, men flyr nedover i mikrofly. Ulf Erik Thorsen stilte opp med sin Zephyr 2000, LN-YAZ.

I midten av mai mottok vi beskjed fra fabrikken i Tsjekkia om at LN-YDZ var ferdigbygget og prøvefløyet.
NAK utstedte midlertidig flygebevis og kaskoforsikring ble tegnet.
Så i løpet av noen få dager var vi klare til å dra nedover.

Tidlig om morgenen fredag 27.mai 2005 starter Ulf Erik fra Ørlandet (ENOL), lander på Værnes der han plukker opp meg.
Turen videre nedover går vest for Røros, med lavt skydekke. Vi tar en ekstra runde for å beundre Jutulhogget.



Jutulhogget er et imponerende skue.

Første landing blir på Hamar der vi tanker opp.



Hamar

Ruten blir videre til Torp og deretter Göteborg (Säve)



Göteborg, Säve

Vi flyr videre nedover Sverige, forbi Malmø, før vi starter på kryssingen av Østersjøen.



Malmø og broen over til Danmark.

Tilslutt kommer vi til Barth i Tyskland. Det er nå blitt såpass seint at flyplassen har stengt for dagen. Dermed må vi ta i bruk "Snåsametoden". Dvs krysse banen i 1000 fot for å forsikre oss om at den er klar, før vi flyr innflygingsmønsteret og lander. Flygeplanen lukkes over mobiltelefon til Værnes.



Barth var stengt for dagen.

Vi tar taxi inn til sentrum, og ber sjåføren anbefale et hotell. Han ender opp med å anbefale samme hotell som vi lå på forrige gang vi hentet en ATEC. Enten har de veldig få hotell i byen eller så får drosjesjåførene prosenter av hotellets omsetning.



Hotellet er greitt men ikke særlig spennende.

Dagen etter oppsøker vi AFIS betjenten på flyplassen og avklarer gårsdagens landing med ham.



Her er mannen som ordner det meste på Barth.

Etter å ha tanket opp, flyr vi videre gjennom hele Tyskland og ankommer Karlovy Vary i Tsjekkia. Det er en flott by og flyplass som anbefales på det varmeste.



Karlovy Vary ligger nede i noen trange dalsøkk. Den er full av varme kilder som gir helsebringende vann.
Selve flyplassen ligger på høyden utenfor byen og er et eldorado for flyinteresserte.

Vi tanker opp og setter kursen for Numburk nordøst for Praha. Ruten går like under TMA skjørtet til Praha. Været er varmt og disen ligger som et teppe over Praha.

Etter en times flyging ankommer vi Numburk. Trafikken på plassen er enorm. Hele radioprosedyren foregår på Tsjekkisk. Vi entrer køsystemet og får beskjed på engelsk om at vi er nr. 8 i trafikken. Vi henger oss på de andre maskinene på downwind og rapporterer vår posisjon etter hvert som approachen skrider fram. På finalen ser vi at maskinene foran oss bare ruller av banen til høyre etter hvert som de lander. Banen er en asfaltbane med en svær gresslette langs banens sydside. Etter at vi har landet ser vi at det hele tiden ligger tre til fire fly på finalen, så det strømmer inn med nye fly hele tiden.



Fullt av fly på Nymburk.

Det viser seg at vi har tilfeldigvis landet midt oppe i et av de årlige flystevnene som arrangeres der. Det står fly parkert langs hele banen.



Vi talte over 100 fly av alle slag.



De forskjellige produsentene har sine stands.



Det er også store telt med mat og ølservering.

Vi rusler litt forvirret mot et telt som har ATEC vimpler på taket. Der blir vi ønsket hjertelig velkommen. Temperaturen er 30 grader i skyggen, så vi kan ikke takke nei til noen kalde øl. Sjefen på ATEC spanderer alt det ølet vi orker å drikke. Her er ølen rimeligere enn brus koster hjemme. Mat fås kjøpt i spiseteltet.
Mens vi sitter og slapper av og ser utover flyene som ATEC utstilt, oppdager vi at et av de har norske registreringsmerker. LN-YDZ står det.



Et norskregistrert fly midt oppe i alle Tsjekkiskregistrerte

Tore må straks bort og studere vidunderet nærmere. Han smiler så bredt at han omtrent får ørevoks i munnvikene.



En meget fornøyd flyeier.

Det er flydur over plassen hele dagen, en salig blanding av totaks og firetaks motorer. Lukten av grillmat og totaktseksos henger i den varme luften.
Vi registrerer mange for oss ukjente flytyper. Her er det meste hjemmelaget. Det virker ikke som om flyene her bærer preg av den smittsomme anoreksia som holder på å drepe mikroflygingen i Norden.
En av de mest populære flymotorene er Trabant motoren. Det er en tosylindret totaks bilmotor som er lettstartet og driftssikker.



Et hjemmebygd fly med Trabantmotor. Her fungerer piloten selv som tauetraktor.






Her burde motoren få nok kjøling.

Vi ser nesten ingen totaks Rotax motorer her. Det er triker med Subaru, Skoda og Suzuki bilmotorer.

Her trenger man tydeligvis ikke noen dyre Rotax 912 motor for å kunne fly sikkert. Flygerne i Tsjekkia ser ut til å ha skjønt dette med fly. De finner løsninger på det meste. Eller som det heter på Trøndersk: "Dæm lætt itj'n opprådd fårrå på sæ."

Kontrolltårnet på Nymburk viser godt evnen til å utnytte det som finnes at ressurser. Man tar det man har...



Tårnet er laget av to gamle lokomotivstyrhus som er satt sammen. Betongfundamenter er laget av de gamle betonghellene flyplassen hadde under andre verdenskrig.

På de to dagene vi var der var det ingen alvorlige uhell. Det eneste som skjedde var at en hjemmelaget todekker med VW 2,0 l motor fikk motorstopp på finalen.
Den nådde ikke fram til rullebanen og måtte nødlande i åkeren.  Det var bare å hente flyet med traktor og taue det inn.



Todekkeren inspiseres etter nødlandingen.



Eneste skade var noen hjulspor i kornåkeren.

Det er diverse flyoppvisninger i løpet av dagen.



Det er endel sprek flyging å se.



Atec viser fram sin nye enseter, Solo.



Den er tydeligvis kapabel til ganske avansert flyging.



Men til slutt senker mørket seg.


De ivrigste ønsker tydeligvis å holde på lengst mulig.


Fortsatt er det litt dagslys...


Vi  blir vi kjørt til et hotell i byen. Det er det fristelser som restaurant og nattklubber.


Her er han som vokter porten inn til alle fristelsene innenfor. Og vi lar oss selvsagt friste...

Morgenen etter blir vi hentet av ATEC sjefen. Han har hyret en flymekaniker som skal hjelpe oss med å montere radio og transponder.
Vi får en omvisning på fabrikken. Her er flere fly under montering. Her får vi en unik mulighet til å studere detaljer som normalt er skjult.



Fabrikkens hangar er meget velfyllt.



Det er flere fly under montering.



Slik ser forsterkningene ut inne i bakkroppen. En ser at skroget består av karbonfiber.



Slik ser innfestingen av hovedhjulsleggene ut.



Her en vinge under bygging. En ser at den består av både tre og kompositt.

Vi drar tilbake til flystevnet og blir der resten av søndagen. Flyet er nå ferdig testfløyet og tanket opp, klart for avgang mandag morgen.
Vi overnatter på hotellet igjen, men ikke noen øl og nattklubbesøk denne gang. Formen må være på topp når vi planlegger en lengre tur.
Mandag morgen kl. 8 lokal tid tar vi av fra Numburk.
På turen nedover fungerte Ulf Erik som radiotelefonist og navigatør. Dette gjør han så bra at han automatisk blir utnevnt til formasjonsleder på tilbaketuren. Siden vi er to fly som flyr sammen flyr vi som en formasjon.
Kursen vestover bringer oss like nord for Praha CTR, og vi ankommer Karlovy Vary etter en times flyging.
Her overhører vi på radioen et annet fly som gjør en alvorlig feil. Det flyr rett inn i kontrollsonen uten klarering. Tårnet river kjeft, og den uheldige piloten kvitterer tilbake med følgende radioprosedyre: "Sorry", etterfulgt av sitt kallesignal. Det virker tydeligvis da tårnet roer seg ned.
På flyplassen ser vi et helikopter med sprek lakkering.



Disse har tydeligvis en tiger på tanken.

Turen til Karlovy Vary fløy vi uten flygeplan, da det ikke er krav til det for innenlandsflyging. Neste legg til Barth innebærer kryssing av grensen mellom Tsjekkia og Tyskland, så flygeplan leveres inn. Vi tar av etter en times opphold på plassen.

Ulf fungerer som formasjonsleder og vi passerer grensen til Tyskland. Vi skifter frekvens til Berlin informasjon. Skydekket er ikke høyere enn det må være for å kunne krysse grensefjellene. Når vi har kommet halvveis oppover Tyskland senker skydekket seg, så vi må gradvis gå lavere. De innhentete værprognoser tilsier at skal være bedre lenger nord. Dette gjør at vi prøver å komme igjennom. Vi får en vindmøllepark forut, så Ulf kaller opp Berlin info og gir beskjed om endring av flygeplan. Vi tar en 180 grader sving og trekker oss tilbake. Skyene senker seg stadig. Vi er nå nede i 5-600 fot, og vi må nå innse at vi er innestengt. Berlin info kaller oss opp og virker stresset. De opplyser at de har mistet oss fra radarskjermene. Sikten blir dårligere og vi mister hverandre av syne.

Vi forlater Berlin info frekvensen og korresponderer oss imellom på 123,45 MHz. Jeg ser et nyslått jorde som ser ganske bra ut, og melder til Ulf Erik at jeg vil lande der. Tar to lowpass over jordet som ligger på vestsiden av elva Elben, og lander. Melder deretter til Ulf Erik at jeg har landet. Ulf spør, -Hvor da? I følge GPSen er han lengre sør og på den andre siden av elva. Jeg instruerer Ulf Erik om å fly til elva og følge den nordover til GPSen viser noen nautiske mil  sør for Barth. Da skal han kunne se meg på venstre side. Noen få minutter senere melder han at han ser meg. Han tar en runde og lander trygt på samme jorde. Etter landingen ringer han til Barth flyplass og stenger flygeplan. Vi ringer også til Berlin info og orienterer om at vi har landet trygt, og oppgir GPS koordinatene.

Etter hvert høljer regnet ned, og vi blir sittende i flyene hele natten. Vi har desverre ingen bilder av denne hendelsen.

Morgenen etter tar vi av og flyr til en flyplass som ligger ca. 10 minutter lengre nord. Denne plassen viser seg å hete Desvo og er den plassen der Junkersflyene ble produsert under siste verdenskrig. Det er mye krigshistorie å se der. Vi tanker opp og får oss litt mat før vi fortsetter til Barth.
På Barth parkerer vi flyet og tar taxi til hotellet der vi inntar en bedre middag med noen øl til. Vi legger oss tidlig da vi er ganske slitne. Det er ikke rart at mikroflyging regnes som en idrettsgren. Det blir ingen festing og "utslått hår" her, i stedet holder vi "håret oppsatt" denne natten.

Morgenen etter tanker vi og leverer flygeplan. Vi tar av fra bane 27. Vindstyrken er 25 knop med 30 knop i kastene, så det rister skikkelig. Maritim nødpeilesender og flytevester er på plass, og vi setter kursen utover Østersjøen. Overfarten tar en times tid, og etter hvert ankommer vi Trelleborg i Sør-Sverige. Skydekket blir igjen lavere etterhvert som vi flyr oppover den svenske vestkysten til Säve. Säve gir formasjonen landingsklarering på lang finale sørfra. Etter et kort opphold og tanking på Säve tar vi av og setter kursen for Halden, Svinesund og lander på Torp.



Den gamle og den nye Svinesundbroen.

Der møter vi Odd Tore Ohnstad som driver skoling. Da han hører oss på radioen avslutter han skolingen umiddelbart og gir oss en skikkelig mottakelse. Vi flyr videre samme dag til Jarlsberg og overnatter på flyhotellet der.



Jarlsberg


Neste dag flyr vi siste legg hjem til Trøndelag. Like før Trondheim skiller vi lag. Ulf Erik skifter frekvens til Ørlandet TWR og forsetter dit. Jeg kaller opp Værnes TWR og ber om rute til Skogn flyplass. Denne strekningen flys uten flygeplan. Landingen på Skogn går greitt. Rett etter landing får jeg SMS fra Ulf Erik om at han har landet på Ørlandet.
Etter noen få minutter er klubbens webmaster, T. A. Hemb på plass med digitalkamera.


Endelig hjemme på Skogn Flyplass igjen.



Bærbar radio og transponder ble midlertidig tapet fast for hjemturen. Disse skal erstattes av fast monterte før besiktning.

Dette flyet blir å se på mange av mikroflyarrangementene framover.

Tore Grøneng

Levanger Mikroflyklubbs hjemmeside